Av Tor Line, energirådgiver Z Energi AS

Dersom statsbudsjettet vedtas slik som vindmøllebransjen og Zero nå foreslår, skal "grønne" energianlegg subsidieres med ytterligere milliarder av kroner over en 15-års periode. I tillegg mottar selskapene bak disse anleggene rundt 20 øre per kilowattime, som en overgangsstøtte til "grønn" energi. Energipolitikken er både kortsiktig og unødvendig. Med helt enkle tiltak kan energiforbruket vårt i stedet reduseres kraftig. Her er et eksempel: Ved å innføre europeiske regler for temperaturen på tappevann, samt spenningsregulere strømnettet, reduseres energiforbruket med like mye som “grønn” energi skal produsere til sammen. Dette er bare et av mange tiltak vi kan gjøre, hvis vi vil. Er det da riktig at vi subsidierer vindanleggene?

Hvem fordeler så disse “grønne” energimilliardene? I de fleste vindmøllesaker er det flere aktører som står på for å få anleggene i gang; vi har grunneieren som mottar subsidier fra vindparken. Utbyggeren mottar subsidier fra staten. Kommunene mottar eiendomsskatt. Og organisasjonene. Zero og Bellona er glade i vindmøller. Mottar de noe?

En egen strømavgift?

Norge har for lave strømpriser. Vi har faktisk blant de laveste strømprisene i verden. Strøm koster rundt 30 prosent av det den koster i Danmark og Tyskland. Hvis vi begynner å bruke strøm riktig ved å lukke vinduer og slå av lys og PCer, vil Norge få et stort kraftoverskudd. Det vil igjen føre til ytterligere fall i strømpriser og gi økt sløsing. Vi kan i stedet innføre en minimumspris på strøm for å redusere sløsing og forbruk. I resten av verden diskuteres en innføring av karbonavgift. På samme måte kan vi innføre en såkalt strømavgift. En slik avgift kan videre brukes til en mer sosial profil, som raskere nedbetaling av bomringer og økt kollektivsatsing. I dag mangler vi en bevisstgjøring rundt dette. Og vi mangler en politisk forståelse. For når vi skal subsidiere en vare som det er stort overskudd av, samtidig som vi selv ikke gidder slukke lys og lukke vinduer, da blir det problematisk.

Jeg har forsøkt å finne en god forklaring på hvorfor flere industriparker med "grønn" kraft subsidieres med milliarder for å levere strøm til Johan Sverdrup - feltet. Det er mange gassfyrte “grønne” fjernvarmenett på Nord-Jæren. Hvorfor vil vi konvertere gass til strøm offshore når det ikke gjøres i nærområdet, som både er billigere og gir et mindre energitap?

Halvering av forbruket

Gjennom effektivisering kan effekt- og energiforbruket i Norge nærmest halveres. MaaseideGruppen, Bertel O. Steen på Forus og Quality Airport Sola har redusert sitt forbruk med 35-50 prosent. De har gjort det gjennom tiltak som koster samfunnet en brøkdel av satsingen på "grønn" energi. En slik effektivisering, er en forutsigbar løsning som avlaster el-nettet. Den koster heller ikke milliarder i statlig subsidiering.

Hva gjør "grønne" energiland som Danmark og Tyskland? I Danmark har politikerene pålagt alle energiprodusenter å redusere forbruket med 1,5 prosent per år for å oppnå en reduksjon på 20 prosent innen 2020. Hvert år subsidierer Tyskland den "grønne omstillingen" med 23 milliarder euro. Danmark har som mål å være 50 prosent fornybar innen 2050, og har som kjent en massiv satsing på vindmølleproduksjon. Paradokset er at CO²-utslippet steg med hele sju prosent fra 2012 til 2013. Dermed inntok Danmark førsteplassen i EU blant de landene med økende CO²-utslipp, litt foran Tyskland som kom på fjerdeplass!

Norge har litt andre forutsetninger enn Danmark og Tyskland, fordi vi har mye vannkraft som kan reguleres inn i perioder der det ikke er vind og sol. I Tyskland og Danmark må de i stedet kjøre kullkraftverk på tomgang! Som backup for vind- og solcelleanlegg står kull- og atomanlegg på 24 timer i døgnet og sender strøm og varmt vann til kråkene.

Tysklands økonominister Sigmar Gabriel sier den grønne omstillingen er i ferd med å kollapse, til tross for en enorm økonomisk støtte til vind- og solcellesatsing. De nye energikildene svinger under produksjonen, når det moderne samfunnet trenger en jevn strømforsyning. Stiger vindhastigheten til det dobbelte, stiger produksjonen til det dobbelte. Det blir som å kjøre bil i byer, start og stopp hele tiden. Lite effektivt. Lite forutsigbart. Og lite miljøvennlig.

Lær av nabotabbene!

Tysklands økonomiminister er mildt sagt lite tilfreds med den enorme ekstraregningen til samfunnet, og spør hvor lenge tyskere skal kaste bort penger på denne måten. Vindmøllelandet Spania har kuttet subsidier til "grønn" energi med tilbakevirkende kraft. Også Danmark er i tenkeboksen."Det er grenser for hvor mye penger man skal ødsle vekk", sier danskene nå. Danmark stoppet i 2013 subsidier til private solcelleanlegg, fordi det var oversubsidiert og “slo hull i statskassen”. I 2014 innførte våre naboer avgift på private solcelleanlegg for merkostnad med tilkobling til offentlig elnett.

Så hva gjør Norge? Ved å lære av våre naboers erfaringer, kan vi unngå de samme tabbene. I stedet kan vi være smarte. Øk kompetansen til politikerne,  miljøorganisasjonene og Enova. Legg flere kabler til Tyskland og England. Øk strømprisen og sats mer på innovasjon og forskning!