Dette melder Klimanettverk Jæren.

Dilemmaene med utbygging av vindkraft og den tidvis høye prisen på strøm får mye oppmerksomhet, mens det er mindre snakk om behovet for investeringer i kraftnettet, slik at strømmen faktisk kommer dit den skal, når den skal. Også vannkraft, solkraft og ikke minst energiøkonomisering må høyere opp på dagsordenen, ifølge rapporten.

– Uansett hvor energien kommer fra, vil det ha konsekvenser for klimaet, eller miljøet. Den storstilte elektrifiseringen som trengs for å erstatte fossile brensler og kutte klimagassutslippene, krever både tilstrekkelig tilgang på energi og tilstrekkelig nettkapasitet, sier Smartby-leder og kommuneplanlegger Ståle Undheim i Sola kommune. Han er medlem av arbeidsutvalget i Klimanettverk Jæren, sammen med fagansvarlig for arealplan i Klepp kommune, Peter Willmann, og klima- og miljørådgiverne Vegard Thorset Vaage fra Time og Anne Zimmer Jacobsen og Gabriele Brennhaugen fra Stavanger kommune. 

Gabriele Brennhaugen. Foto: Stavanger kommune
Koordinator Klimanettverk Jæren Gabriele Brennhaugen. Foto: Stavanger kommune

Utredning for ni kommuner

Det er de ni kommunene i nettverket Hå, Time, Klepp, Gjesdal, Sandnes, Sola, Stavanger, Randaberg og Kvitsøy som har bestilt utredningen, for å skaffe et oppdatert kunnskapsgrunnlag for å vurdere framtidige energiløsninger med lavere klimagassutslipp enn i dag.

Utredningen tar for seg dagens energibruk i regionen, ser på forventet etterspørsel etter energi og ny produksjon framover, og viser hvor stort potensial Jærregionen har for fornybar energiproduksjon og energieffektivisering.

– Nettverket har fått støtte fra Miljødirektoratet for å dele kunnskap og erfaringer, og til å øke kompetansen i kommunene. Vi mener denne utredningen, som Cowi har laget for oss, gir et godt bilde av situasjonen og anbefalinger til kommunene, sier Gabriele Brennhaugen som er koordinator for nettverket.

Rapporten viser at det ble brukt rundt 4,7 TWh, elektrisk strøm i de ni kommunene i nettverket i 2021. Strømnettet i regionen er under press, og for å opprettholde forsyningssikkerheten er det derfor viktig å sikre tilgang på så mye elektrisitet som mulig, samtidig som elkraftnettet bygges ut.

Dessuten er det viktig å spare elektrisitet der det er mulig. Det vil ifølge rapporten være mulig å spare 900 GWh hvert år ved å gjennomføre enøk-tiltak i kommunene. I tillegg er det årlige potensialet for elkraft fra solceller beregnet til 1 600 GWh.

– Det finnes allerede støtteordninger for å redusere energiforbruket i privathusholdninger og i næringslivet, både hos det statlige selskapet Enova og hos Innovasjon Norge. Kommunene kan også bidra, eksempelvis ved å gi støtte til installering av varmepumper. Det er viktig å kutte forbruket i tillegg til å øke produksjonen, sier Vegard Thorset Våge fra Time kommune.

Samtidig er det viktig at kommunene gjør helhetlige energivurderinger og samarbeider om større tiltak, både for å redusere utslippene og for å utnytte energien optimalt. Når de planlegger plassering av næringsbygg og andre bygg kan man for eksempel legge til rette for at overskuddsvarme fra én bedrift kan bli brukt av andre som har behov for oppvarming.

Ståle Undheim. Foto: Sola Kommune
Smartby-leder og kommuneplanlegger Ståle Undheim i Sola kommune. Foto: Sola Kommune

Biogass kan ikke løse alt

I Jærregionen finnes Norges største distribusjonsnett for naturgass. Gassen brukes i hovedsak til oppvarming, i veksthusnæringen og til industriprosesser. Noe av naturgassen kan bli erstattet av biogass. I rapporten er potensialet for biogass vurdert til å ligge mellom 60 og 100 GWh.

–  I det grønne skiftet må utslippene fra alle fossile energikilder betydelig ned, sier Peter Willmann. –  Det som i sin tid erstattet fyringsolje og andre mer forurensende energikilder, vil ikke lenger være en «miljøløsning» i et lavutslippssamfunn.

 

Støtteordninger for luft-til-luft varmepumper

Flere kommuner i Norge har allerede støtteordninger for energitiltak som retter seg mot privathusholdninger, og Stavanger kommune foreslår nå å opprette en støtteordning for luft-til-luft-varmepumper. Sola kommune er på vei til å opprette et klimafond, som skal kunne støtte ulike klima- og miljøtiltak.

I vår region finnes flere gode eksempler på lokalt produsert elektrisitet, både i kommunene og i næringslivet. Klimanettverk Jæren har blant annet samarbeidet med Naturvernforbundet om en informasjonskampanje overfor bønder, for å vise muligheten for å installere solcellepaneler på driftsbygninger og hvilke støtteordninger som finnes for dette.

–  Flyplassen på Sola produserer også stadig mer av energien lokalt, blant annet gjennom store solcelleanlegg, forteller Ståle Undheim.

Rapporten er et kunnskapsgrunnlag for å jobbe videre med disse problemstillingene både i nettverket og i de ulike kommunene. – Vi må jobbe sammen på tvers av kommunegrenser, for å finne de gode løsningene, avslutter Anne Zimmer Jacobsen.