– Det er viktig for oss å finne tiltak som har god effekt og samtidig sørger for at de kulturhistoriske verdiene tas vare på, sier daglig leder på Granavolden Gjæstgiveri, Arne Ivar Johnsrud ifølge en melding fra GK. 

Gjestgiveriet som ligger på Hadeland, har fått profesjonell hjelp fra GK for å kartlegge muligheter. Stigende strømpriser og et ønske om å redusere klimagassutslipp gjorde at hotellet i fjor vinter tok grep.

– I tillegg til at vi er opptatt av å redusere energikostnader for å sikre en sunn økonomi, vil vi gjøre vårt i miljøkampen, sier Johnsrud, og legger til at kartleggingen er del av et større fokus bedriften har på bærekraft.

– Sammen med andre bedrifter på Hadeland er vi med i et nettverk som heter bærekraft Hadeland som jobber for å gjøre lokalsamfunnet bærekraftig innen 2025. Energikartleggingen er ett av tiltakene vi jobber med.  

Daglig leder på Granavolden Gjæstgiveri, Arne Ivar Johnsrud. Foto: GK

Godt beslutningsgrunnlag

Serviceleder i GK, Lasse Sandersen, synes det er flott at Granvolden Gjæstgiveri tar samfunnsansvar ved å redusere energiforbruket. Han forklarer at energioptimalisering er en tjeneste der GK gjennom en helhetlig tilnærming kartlegger og analyserer de tekniske anleggene i bygg.

– Vi bruker vår tverrfaglige kompetanse til å utarbeide en skreddersydd rapport som gir oversikt over tiltak som reduserer energibruken her og nå. Målet er å finne lavthengende frukt. Altså tiltak som har stor effekt, og kan utbedres raskt og kostnadseffektivt, forklarer Sandersen.

Fokus på videreutvikling av eksisterende anlegg fremfor nytt

Gjestgiveriet består av totalt seks bygninger, og alder på bygningsmassen spriker fra midten av 1600-tallet og frem til nyere tid. Det at enkelte av byggene er fredet har ifølge servicelederen i GK vært styrende for hvilke tiltak de har anbefalt.

– Det er for eksempel ikke mulig å sette inn nye vinduer eller bytte ut elektrisk varmeanlegg. Vi har derfor hatt fokus på å videreutvikle og optimalisere eksisterende teknisk anlegg, fremfor å tenke nye investeringer, sier Sandersen.

Ifølge NVE går 80 prosent av strømforbruket i bygg til oppvarming og varmt vann. Den eldre bygningsmassen på Granavolden gjør at det det ifølge Sandersen er grunn til å tro at en enda større andel av energibehovet her går til oppvarming.  

– Vi har valgt å legge mest vekt på tiltak som hindrer unødig energi til oppvarming og drift. I tillegg har vi sett på hvordan vi kan forhindre tap av varme ved å isolere varmeanlegg og rør, sier han. 

Kan redusere energiforbruket med 20 prosent

Gjennom rapporten ble det foreslått flere tiltak. Med utgangspunkt i dagens strømpris vil tiltakene ha en nedbetalingstid på 2,2 år og en energireduksjon på 20 prosent.  

– Den største investeringen handler om å isolere varmeanlegg og rør for å forhindre varmetap. Samt å montere magnetittfiltre og sørge for bedre styring og regulering av anleggene, sier Sandersen, og legger til:  

– Magnetitt kan forårsake skade på blant annet sirkulasjonspumpen, varmeveksler og andre komponenter. Ved å filtrere ut magnetitt kan vi både forlenge levetiden på utstyret, samtidig som det bidrar til bedre effektoverføring i anlegget og mindre energitap i kretsene. 

Serviceleder i GK, Lasse Sandersen. Foto: GK
Serviceleder i GK, Lasse Sandersen. Foto: GK

Behovsstyring av ventilasjon og varme

I tillegg kom det frem at gjestgiveriet kan spare energi på bedre styring av ventilasjon og varme.  – Konferansesalen brukes stort sett bare på dagtid. Ved å stanse aggregat på kvelden og om natta, samt å sette panelovner på en nattsenkingsfunksjon, er det mulig å kutte forbruket. Ved å benytte urstyring for ventilasjonen, sørger vi for at anlegg skrus på før rommet skal tas i bruk. På den måten sikrer vi godt inneklima for gjestene, sier Sandersen.

Han oppdaget også at varmeanlegget manglet oppkobling av utetemperaturføler, som medfører at anlegget arbeider etter konstant temperatur, og ikke reguleres i samspill med utetemperaturen.

– På varme dager bruker gjestgiveriet da fort unødig energi på oppvarming. Dette kan løses ved å automatisere styringen av ventilen mot radiatorkursen, sier Sandersen.

Enkelte av ventilasjonsanleggene og varmeanleggene er av nyere dato. På sikt anbefaler Sandersen å koble disse opp mot et SD-anlegg.

– Gjennom å bruke SD-anlegg og energioppfølgingssystemer (EOS) er det lettere å følge opp driftstider og teknisk avvik. Dette gjør at vi raskere kan identifisere feil på tekniske anlegg og utbedre de løpende. Dette bidrar både til å forlenge levetiden på utstyret og reduserer energibruken.   

Godt i gang med utbedringer

Johnsrud på Granavolden Gjæstgiveri, sier at det har vært nyttig med en gjennomgang av de tekniske anleggene. De har allerede gjennomført flere av tiltakene, i tillegg har de fått god hjelp fra GK til å sette inn kjølemaskin og nye varmvannsberedere i bygg som ikke er begrenset av kulturminneloven.  

– Med oversikt over kostnader og energibesparelser er det lettere å ta gode og innsiktsbaserte valg, samt planlegge for fremtidige investeringer, sier Johnsrud, før han avslutter:  – Når kulda kommer og energiprisene stiger til vinteren blir det spennende å se om tiltakene vi har gjennomført til nå har forventet effekt.