– Det er mulig å kutte opptil 25 prosent av dagens energiforbruk i næringsbygg

Dette melder GK Norge.

Den korteste veien til å få ned forbruket i bygninger er, ifølge Statsbygg, energioptimalisering. Det handler om å utnytte den tilgjengelige energien best mulig, slik at vi kun bruker den energien som faktisk er nødvendig. Fagspesialist i GK, Maria Korsgren, forklarer at det aldri har vært mer lønnsomt å investere i energieffektive løsninger enn nå. 

– Dagens høye strømpriser gjør at det er mye å spare, særlig for næringsbygg. I tillegg vil eiendomsverdien øke dersom man har et mer energieffektivt bygg.

Å energioptimalisere næringsbygg vil også senke kraftbehovet til samfunnet, slik at behovet for utbygging av dagens strømnett og -produksjon kan bli redusert.

Det nytter

Uten grepene som er tatt de siste årene, hadde energiforbruket i Norge vært betydelig høyere. Samtidig viser en rapport fra Multiconsult utført på oppdrag av NVE, at det er potensial for å spare mer – og da spesielt i næringsbygg:

– Potensialet for energioptimalisering av næringsbygg, er på omtrent 9 TWh. Det tilsvarer så mye som 25 prosent av dagens totale energiforbruk i næringsbygg. Dette potensialet har en kostnad på under en krone per kWh, forklarer senioringeniør i NVE, Ingrid Helene Magnussen. – Så energieffektivisering nytter, og det er lønnsomt for sluttbruker.

Korsgren i GK forteller at grunnen til at norske næringsbygg bruker så mye energi, handler om at det er relativt mye gammel bygningsmasse og teknisk infrastruktur. 

– Mens mesteparten av energforibruket i boliger går til oppvarming og varmtvann, er det for det meste drift av tekniske installasjoner som drar opp forbruket i næringsbygg.

Strømprisene har også historisk sett vært svært lave i Norge over mange år, og dermed har det vært dårlig med insentiver for å få ned strømforbruket i næringsbygg.

Tiltak som fungerer

De høye strømprisene har imidlertid gjort at mange nå ser etter løsninger for å få ned forbruket. De enkleste tiltakene krever verken lange eller omfattende prosesser, så man vil raskt få en effekt av energioptimaliseringen.

– En klok start vil være å gjøre en analyse av eget næringsbygg. Kartlegg og loggfør energiforbruket, slik at du finner ut hva det er som er byggets energityver. Dermed finner man ut hvor det lønner seg mest å sette i gang tiltak, forklarer Magnussen i NVE om hvordan man går i gang.

– GK kan bidra med kartlegging og analyse av de tekniske anleggene i et bygg. Dette vil gi oversikt over blant annet energityver, døgnforbruk og effektprofil. Rapporten identifiserer også strakstiltak som fort reduserer energiforbruket, i tillegg til anbefalinger og muligheter for større tiltak. Dette inkluderer kostnader, nedbetalingstid og miljøeffekt, forklarer Korsgren. – Har du kunnskap om eget bygg i bunnen, er det enklere å se hvor veien til et mer energieffektivt bygg går videre, og hvilke tiltak som kan gjøres.

Det er særlig seks tiltak som skiller seg ut som spesielt lønnsomme og nyttige i næringsbygg, sier Korsgren: 

1. Energioppfølging og sentralstyring

Energioptimalisering er ikke ensbetydende med store investeringer. Tvert imot vil mange bygg ha stor nytte av å analysere eksisterende anlegg og å justere disse til en mer optimal drift. Et energioppfølgingssystem (EOS) er i så måte et nyttig verktøy som gir muligheten til å overvåke og loggføre drift og energiforbruk i en bygning.

Har man i tillegg et sentralt driftsstyringsanlegg (SD-anlegg), vil man kunne bruke denne innsikten til å justere driften og lettere identifisere hvor det er viktigst å sette inn andre lønnsomme tiltak.

– Det er en del næringsbygg der de tekniske installasjonene er moderne, uten at de forvaltes riktig. Å kjenne systemene så de kan justeres riktig i henhold til bruk og driftstid, vil kunne spare mye energi for mange næringsbygg, sier Korsgren.

2. Gjennomgå driftstider og temperaturinstilling på ventilasjon og oppvarmingsanlegg

Et enkelt tiltak er å gå over innstillingene på de ulike anleggene. Har man ingen sentral styring er det fort gjort at panelovner og radiatorer står på for fullt midt på sommeren, samtidig som kjøling på ventilasjonen står på.

3. Behovsstyring

SD-anlegget gir også muligheten til å automatisere og tidsstyre varme, ventilasjon og belysning, slik at de bare brukes når det er mennesker i bygget. Natt- og helgesenking av ventilasjon og varme, eller kjøling, er små og konkrete tiltak som vil gi store utslag på strømregningen.

Det samme gjelder belysning. Det er overraskende mange næringsbygg der lyset står på døgnet rundt. I produksjonslokaler vil en enkel tidsstyring som sikrer at lyset går av ved dagens slutt, ofte kunne gi en effekt. I arealer med mer varierende behov, er behovsstyring i form av sensorer et godt alternativ. Sensorene sørger for at lyset skrur seg på kun ved behov – for eksempel i kontorarealer eller i en parkeringsgarasje.

4. Belysning

– I tillegg til behovsstyring og dagslysstyring, kan det å bytte fra glødepærer og lysrør til LED-belysning, både innendørs og utendørs, redusere energiforbruket, sier Korsgren.

Dette er spesielt aktuelt for næringsbygg med mye belysning, som butikker, kjøpesentere og kulturbygg, og er et tiltak som er like aktuelle både inne og ute.

5. Varmepumpe

Mange nyere næringsbygg er utstyrtemed varmepumpe for varme og kjøling. Det er en effektiv installasjon som forbruker mindre energi enn andre tradisjonelle metoder, men det fordrer at den brukes riktig:

– Vi ser at varmepumper i relativt moderne bygg av og til prosjekteres slik at de ikke får ut sitt fulle potensial. Her er det ofte mye å hente på at man får maksimalt ut av varmepumpens dimensjonering og drift. For eldre næringsbygg er det utstrakt bruk av varmekilder som panelovner og radiatorer basert på elektriske kjeler. Her vil det også være et potensial for sparing ved å installere en moderne og riktig prosjektert varmepumpe, sier Korsgren.

6. Ventilasjon

Det er mye strøm å spare på å optimalisere ventilasjonen i et næringsbygg, og dette kan gjøres på flere måter. Et av de viktigste tiltakene går ut på å gjenvinne varmen i luften som trekkes ut av et lokale på en mest mulig effektiv måte. Det er nemlig veldig energikrevende å varme opp uteluften som sendes inn i bygningene.

På ventilasjonsanleggene i eldre næringsbygg er det dessuten ofte installert eldre og remdrevne vifter. Disse bør byttes til moderne og direktedrevne vifter som bruker mindre energi. Behovsstyring av luftmengder basert på tilstedeværelse, som nevnt i punkt 2, er også et viktig tiltak for å redusere energiforbruket.