– Dette er en grundig, kunnskapsbasert gjennomgang av mulighetene og utfordringene for kjernekraft i Norge. Anbefalingen om å etablere et kompetanseprosjekt er akkurat riktig neste steg, sier Laurent Leveugle, visepresident for ny kjernekraft i Fortum, ifølge en pressemelding.

Fortum eier og driver kjernekraft i Sverige og Finland, og har fulgt utviklingen og debatten i Norge tett over tid. Ifølge selskapet starter Norge i praksis med blanke ark når det gjelder kommersiell kjernekraft.

– Hvis Norge ønsker å vurdere kjernekraft som en del av fremtidens energisystem, er det naturlig å samarbeide tett med nabolandene. I Sverige og Finland har vi bygget opp kompetanse, lovverk og regulatoriske rammer gjennom flere tiår, sier han.

Kjernekraftutvalget er tydelig på at en eventuell norsk satsing må starte med langsiktig og systematisk kompetansebygging – som blant annet omfatter lovverk, sikkerhet, beredskap og håndtering av radioaktivt avfall.

– Slike spørsmål må avklares tidlig. Det finnes ingen snarveier når det gjelder kjernekraft, og i Fortum er vi klare til å bidra med vår kunnskap og erfaring, sier Leveugle.

Utreder både SMR-er og tradisjonelle reaktorer

Utvalget understreker også at kjernekraft først og fremst er et samfunnsvalg, der legitimitet og tillit er avgjørende. Erfaringer fra Norden viser at åpenhet, tidlig dialog og lokal forankring er sentralt for å bygge aksept over tid.

Når det gjelder teknologi, mener Fortum at rapporten bidrar med nødvendig realisme, særlig når det kommer til små modulære reaktorer (SMR-er).

– Det er stor internasjonal interesse for SMR-er, men teknologien er fortsatt under utvikling. Byggingen av den første vestlige SMR-en startet først i 2025 i Canada, og vi vil vite mer om kostnader og tidslinjer i årene som kommer. Derfor ser Fortum på både tradisjonelle reaktorer og SMR-er når vi utreder ny kjernekraft i Finland og Sverige, sier han.

Både Kjernekraftutvalget og Fortums egne analyser peker på at ny kjernekraft i Norden ikke kan realiseres på rene markedsvilkår i overskuelig fremtid.

– Dette er investeringer med høye kapitalkostnader og lang horisont, som krever langsiktig forutsigbarhet og en eller annen form for statlig risikodeling, samt bred politisk støtte over lang tid, sier Leveugle.

Å holde flere tanker i hodet samtidig

Utvalget anbefaler derfor et tydelig skille mellom kortsiktige tiltak for å dekke kraftbehovet i årene som kommer, og teknologivalg som først kan bli relevante etter 2040–2050.

– Det vil ta minst 15 år før Norge eventuelt kan ha kjernekraft i drift. For at det første prosjektet skal lykkes, må det norske kjernekraftøkosystemet begynne å bygges nå. I mellomtiden må kraftbehovet dekkes på andre måter. Det trengs også andre utslippsfrie kilder til kraftproduksjon. Nøkkelen er å holde flere tanker i hodet samtidig, sier Leveugle.

Fortum peker på at Norden allerede har et godt utgangspunkt, med et integrert kraftmarked og en balansert energimiks.

– Vannkraft, vindkraft, solkraft og kjernekraft utfyller hverandre. Hvis vi skal sikre et robust, fossilfritt kraftsystem på lang sikt, trenger vi mer av alt, konkluderer Leveugle.