Totalt ble det solgt 2 millioner varmepumper i disse 13 landene, som utgjør rundt 85 % av det europeiske markedet, sammenlignet med 2,6 millioner i 2023.
Bransjen kutter nå jobber og reduserer produksjonen i Europa etter å ha investert milliarder i økt kapasitet i 2022 og 2023 for å styrke Europas energisikkerhet og redusere bruken av russisk gass. Mye av denne kapasiteten står nå ubrukt, noe som svekker konkurranseevnen – stikk i strid med det politikerne ønsker å oppnå.
Minst 4 000 jobber har blitt kuttet, og over 6 000 flere er berørt. Totalt sysselsetter sektoren rundt 170 000 mennesker i Europa.
Ifølge nasjonale eksperter skyldes nedgangen tre hovedårsaker:
- Myndighetene har endret støtteordningene for varmepumper, noe som har svekket forbrukernes tillit.
- En svak økonomi med økte levekostnader.
- Den lave prisen på subsidiert gass.
– Varmepumpebransjen er nede, men langt fra ute, sier Paul Kenny, generaldirektør i European Heat Pump Association.
– Forbrukerne ønsker ren oppvarming og komfortable hjem, samtidig som de vil støtte europeiske arbeidsplasser og energiuavhengighet. Så snart de ser at dette er mulig gjennom støttende EU- og nasjonale tiltak, samt skatter som straffer fossil energi i stedet for folk, velger de varmepumper.
– Vi forventer at EU-kommisjonen og myndighetene leverer i løpet av de kommende månedene, først og fremst ved å sette varmepumper i sentrum av den kommende Clean Industrial Deal og støtte europeisk lederskap innen ren teknologi, sier Kenny.
Blant de 13 landene var nedgangen størst i Belgia, der salget falt med 52 %, og i Tyskland, der nedgangen var på 48 %. Kun Storbritannia skilte seg ut fra trenden – her økte salget av varmepumper med 63 % takket være gunstige støtteordninger fra myndighetene.
*Landene i analysen er Østerrike, Belgia, Danmark, Finland, Frankrike, Tyskland, Italia, Nederland, Norge, Polen, Portugal, Sverige og Storbritannia.
