Det var fredag 31. oktober at Danmarks største geotermiske fjernvarmeanlegg ble åpnet. Gjennom 2,5 kilometer dype boringer i Skejby ved Aarhus hentes varmt geotermisk vann opp til overflaten, hvorfra varmen sendes ut i aarhusianernes radiatorer via fjernvarmenettet. Når hele anlegget står ferdig før 2030, skal det levere rundt 20 prosent av fjernvarmen i Aarhus, melder Innargi.

I 2022 inngikk forsyningsselskapet Kredsløb og geotermiselskapet Innargi en avtale om å bygge EUs største geotermiske fjernvarmeanlegg. Nå, bare tre år senere, kan partene feire at den første varmen strømmer fra undergrunnen i Skejby og direkte ut til hjemmene i Aarhus.

– Sammen med Aarhus kommune har vi en tydelig plan for framtidens fjernvarme i Aarhus. Den skal være klimanøytral, mer fleksibel og effektiv. Derfor må vi slutte å brenne importerte trepellets og i stedet ta i bruk mange flere fornybare energikilder. Her spiller geotermi en nøkkelrolle, sier Bjarne Munk Jensen, administrerende direktør i Kredsløb.

Planen støtter Aarhus kommunes mål om CO₂-nøytralitet i 2030, samtidig som forsyningssikkerheten økes. Kredsløb forventer at prisene vil gå ned når alle framtidens teknologier er tatt i bruk.

Et europeisk pionerprosjekt

Geotermi er en av verdens fire store fornybare energikilde – sammen med sol, vind og vannkraft. Men ressursen har hittil vært lite utnyttet i store deler av Europa. Det ønsker Innargi å endre på.

– Vi har vår opprinnelse i Maersks geotermivirksomhet, og vi vil vise at kompetansen kan brukes til å utvikle en enorm, fornybar energikilde. At det fungerer, beviser vi nå med anlegget i Aarhus. Derfor er vi utrolig glade for at Kredsløb og politikerne i Aarhus har gått foran, sier Samir Abboud, administrerende direktør i Innargi.

Geotermi har et stort potensial i mange andre deler av Danmark, og kan bidra til å fase ut bruken av kull, gass og importert trepellets i fjernvarmeproduksjonen i Europa. Ifølge EU-kommisjonen har geotermi et teknisk potensial til å dekke 45 prosent av varmebehovet i de europeiske fjernvarmenettene.

Dette er et utdrag av en sak som du i sin helhet finner i EnergiRapporten nr. 33/2025. 
Du kan bestille abonnement på EnergiRapporten her!