Dette sa Jørn Stene fra Cowi AS og NTNU på Varmepumpekonferansen den 20. mars, der det ble debattert hvordan det skal sikres best mulige varmepumpeanlegg i fremtiden.

Jørn Stene fra Cowi AS og NTNU. Foto: Flemming Stene

- Hvis det ikke spesifiseres tilstrekkelig detaljert, risikerer man å få den dårligste teknologien som finnes på markedet. Da kan vi ende opp med anlegg som for eksempel ikke holder temperaturkravet og som ikke har gode nok reguleringsegenskaper, sa Stene.

Han mener det også er best å ha en totalleveranse på varmtvannsystemer og CO2-varmepumper i bygninger med større varmtvannsbehov. Har man separate leveranser for CO2-varmepumpen og varmtvannsystemet, kan man risikere å få et varmtvannssystem som ikke er korrekt utformet for å utnytte CO2-anleggets helt spesielle egenskaper. Det kan føre til at anlegget får vesentlig lavere energisparing, og i verste fall stenges ned av byggeier, fordi det ikke fungerer etter hensikten.

- Det bør også være standard med 3 til 12 måneders prøvedriftsperiode og en overleveringsprøve, der varmepumpeinstallasjonen blir optimalisert og varmepumpeaggregatene testet for å se om varme-/kjøleytelse og COP samsvarer med det som entreprenøren har garantert i sitt tilbud, sa Stene.

En prøveperiode må prises

-En overleveringsprøve gir bare en øyeblikksverdi. Prøveperioden må strekkes over en lengre periode, for eksempel et år. Man kan ikke regne med at alt fungerer hundre prosent til alle årstider ved å ta en overleveringsprøve. Det må reguleres inn over tid, sa Ole Jørgen Veiby fra Eptec Energi AS.

Det må være en post i spesifikasjonen om oppfølging av anlegget over et år, og den må prises til en sum.

Han mener det må defineres i spesifikasjonen hvordan man måler COP, hva som er akseptabelt avvik på ytelse og målefeil osv. 

- Det nytter ikke å tro at entreprenøren skal levere mer enn det som er avtalt i kontrakten, sa Veiby.

Entreprisen kan havne hos en betongleverandør

-Et problem som kan oppstå i forbindelse med entrepriser, er at byggherren inngår en totalentreprise, og at den tekniske entreprisen blir dyttet lengre ned i systemet, sa Rolf Iver Hagemoen i Norsk Varmepumpeforening. 

- Ofte kan totalentreprisen havne hos store firmaer som leverer betong. I flere tilfeller blir kravspesifikasjon for varmeanlegget for dårlig, og det kan velges rådgivere eller underentreprenører uten den nødvendige kompetansen for å levere et velfungerende varmepumpeanlegg. Premissene for en vellykket varmepumpeleveranse blir fastlagt tidlig i prosjektet. Det er derfor viktig at byggherren i tidlig fase forsikrer seg om at prosjekteringsteamet har tilstrekkelig kompetanse.

Fokusert på totalentreprise

I Omsorgsbygg er vår utbyggingsavdeling veldig fokusert på at prosjekter blir lagt under en totalentreprise, sa Håvard Ellann fra Omsorgsbygg. 

Særlig med varmepumper er det en stor utfordring, fordi da kan det være en underleverandør til en underleverandør, som ofte ligger under rørleggeren, som har ansvaret for varmepumpen. Da er det en utfordring å få direkte kontakt med de som har ansvaret for varmepumpen i prosjekteringsfasen.

I Omsorgsbygg er det på noen nye bygg prøvd ut andre entrepriseformer. For eksempel i Vollebekk barnehage, som kjører en BVP-entreprise (Best Value Procurement), og på den nye storbylegevakten hvor vi har en samspillsentreprise. 

- Vi prøver ut dette for å se om Omsorgsbygg får bedre resultater, sa Ellann.

Dette er et utdrag av en sak som du i sin helhet finner i EnergiRapporten nr. 17/2018. Du kan bestille abonnement på EnergiRapporten her!