Dette melder Teknologisk Institut.
I det nye prosjektet CHARBLOCK, som støttes av Innovasjonsfonden, samarbeider Teknologisk Institut, CRH Products og CEBRA om å utvikle lettklinkerblokker med et betydelig redusert CO₂-avtrykk.
I løpet av de neste to årene skal prosjektet undersøke om biokull helt eller delvis kan erstatte lettklinker i lettklinkerblokker, som er et av de mest brukte byggematerialene i Danmark og særlig benyttes til fundamenter og innvendige vegger. Målet er å bidra til utviklingen av nye teknologier som kan støtte Danmarks mål om å redusere utslippene av klimagasser med 70 prosent innen 2030.
Biokull fremstilles ved å varme opp biomasse under oksygenfrie forhold (pyrolyse), noe som binder og lagrer CO₂ stabilt i materialet i stedet for at den frigjøres til atmosfæren. Foto: Teknologisk Institut
Fra 5 til 70 prosent
Utgangspunktet er resultatene fra det tidligere prosjektet CHARBUILD, som dokumenterte at biokull kan erstatte lettklinker i betongkonstruksjoner uten å gå på bekostning av styrke og brannsikkerhet. Mens CHARBUILD arbeidet med lettbetongelementer som inneholdt omtrent fem prosent lettklinker, inneholder lettklinkerblokker opptil 70 prosent lettklinker.
– Potensialet er betydelig. Lettklinkerblokker er et av de mest utbredte byggematerialene i Danmark, og selv en delvis erstatning av lettklinkeren med biokull kan potensielt gi store CO₂-reduksjoner, sier prosjektleder Nina Marie Sigvardsen fra Teknologisk Institut.
Opptil 100 000 tonn CO₂ per år
Den samlede årlige produksjonen av lettklinkerblokker anslås til 92 000 kubikkmeter. Ifølge prosjektets foreløpige beregninger kan en fullstendig erstatning av lettklinkeren med biokull potensielt redusere utslippene med opptil 100 000 tonn CO₂ per år i Danmark alene.
 |
| Prosjektleder Nina Marie Sigvardsen fra Teknologisk Institut. Foto: Teknologisk Institut |
Dette skyldes at biokull har et klimaavtrykk på rundt minus 2 350 kg CO₂ per tonn materiale, mens lettklinker har et klimaavtrykk på 170 kg CO₂ per tonn.
Biokull fremstilles ved å varme opp biomasse under oksygenfrie forhold (pyrolyse), noe som binder og lagrer CO₂ stabilt i materialet i stedet for at den frigjøres til atmosfæren.
– Byggenæringen er under press for å levere dokumenterbare CO₂-reduksjoner. Kravene i byggeregelverket blir stadig strengere, og med dagens materialer og teknologier blir det vanskeligere å oppfylle dem, spesielt for betongbaserte byggematerialer. Derfor er det interessant å undersøke om biokull kan integreres i lettklinkerblokker uten å gå på kompromiss med kvalitet og holdbarhet, sier Nina Marie Sigvardsen.
CHARBLOCK er et konkret eksempel på hvordan karbonfangst, -utnyttelse og -lagring (CCUS) kan integreres direkte i selve byggematerialet.
