For å klare dette vil Sør-Trøndelag fylkeskommune ta i bruk en rekke nye energi- og miljøvennlige løsninger. De har samarbeidet med fagmiljøet på NTNU og Sintef gjennom et partnerskap i forskningssenteret Zero Emission Buildings (ZEB) for å nå ambisjonene, melder Enova.
Prosjektet er det største enkeltstående bygget innen ZEB-programmet med et totalareal på over 26 000 m2. Gjennom hele planprosessen har det vært lagt vekt på å minimere energiforbruket. Dette har vært knyttet til å få godt isolerte ytterflater med lav varmegjennomgang i tak, vegger og vinduer, men også i valg av tekniske løsninger. En rekke entreprenør- og rådgivermiljø har vært involvert for å finne fram til å utvikle de beste løsningene.
2 000 m2 med solceller
Bygget tilfredsstiller alle krav til passivhus, men fylkeskommunen har også gått vesentlig lenger ved å stille krav om at bygget skal produsere lokal energi som tilsvarer klimabelastningen fra den energien skolen faktisk må bruke. Energien fra sola vil bli utnyttet og det skal plasseres i underkant av 2 000 m2 solceller i en egen solcellepark på taket av skolen.
Varmekraftmaskin skal produsere varme og elektrisitet
Bygget har et lavt oppvarmingsbehov, og vil i all i all hovedsak hente den varmen det trenger fra fjellet under bygget. Her benyttes velprøvd varmepumpeteknologi, der en for hver kilowattime med strøm får tilbake 4 kWh med varme.
For å oppnå en god klimabalanse, vil prosjektet også ta i bruk en biogassdrevet varmekraftmaskin (CHP). Denne produserer både varme og elektrisitet ved hjelp av biogass. Overskuddsvarmen blir levert til skolens nærmeste nabo, svømmehallen Husebybadet, som er eid av Trondheim kommune. Strømmen vil benyttes internt i bygget.
Prosjektet tar også i bruk elektrokromatiske glass, som er en ny type vindusglass der en ved hjelp av svak spenning reduserer solinnstråling og energibehov til kjøling.
I tillegg har fylket redusert klimabelastningen fra produksjon og transport av materialene som benyttes i prosjektet, med 20 prosent i forhold til et tilsvarende referansebygg.
Enova mener at energi- og klimaløsningene som blir tatt i bruk i skolebygget, vil ha stor overføringsverdi for andre bygg og byggherrer, og støtter derfor prosjektet med cirka 21,5 millioner kroner.
- Støtten gjør det mulig for oss å strekke oss så langt, og er helt nødvendig for at vi som fylkeskommune kan gå foran med et så ambisiøst bygg, sier bygg- og eiendomssjef Rune Venås i fylkeskommunen.
For å sikre de høye energiambisjonene i prosjektet, inngår fylkeskommune en energiytelseskontrakt (EPC) for dette prosjektet, noe som innebærer at totalentreprenøren Skanska garanterer for at bygget ikke bruker mer energi enn avtalt.
Bygget som skal stå klart til skolestart i 2018, blir Norges mest energi- og klimavennlige videregående skole, ifølge Enova.
