– Når politikerne presser på for nullutslippsteknologi, må vi ikke glemme at energien som kommer fra diesel må byttes ut med energi som kommer fra andre energikilder. I en tid der mange nordmenn kjenner på høye strømpriser, er jeg derfor stolt av at bransjen nå tar tak og finner løsninger som gjør at vi kan kjøre busser uten utslipp, samtidig som innbyggerne ikke sitter igjen med regningen i form av høyere strømpriser, sa han under åpningen av anlegget.
Bussladingen har blitt muliggjort ved hjelp av solcelleprosjektet i Galleri Oslo. Dette signalbygget fra 1988 er best kjent for å huse landets største bussterminal, for å ha feilet som innendørs handlegate, og som et av Oslos påstått styggeste bygg.
![]() |
Direktør for klimaetaten i Oslo, Heidi Sørensen, åpnet «Det Grønne Rommet». Foto: Guro Størseth |
Prosjektet omfatter montering av solceller på tak, etablering av energilagring i form av batterier og installasjon av lynlader for buss på Galleri Oslo. Det er også gjort mye for å redusere energiforbruket i Galleri Oslo. Fra 2010 er det redusert fra 11 til 3 GWh.
– Det som er så spennende med dette prosjektet, er at man her har lyktes med å skape et sømløst samspill mellom eksisterende teknologi i et gammelt bygg, og helt ny teknologi. Her har vi et bygg som i 2010 brukte 11 GWh, mot nå kun 3. Det er en så dramatisk nedgang i forbruk at det gir grunn til optimisme for framtiden til store, gamle bygg, sa Heidi Sørensen, direktør for klimaetaten i Oslo, da hun åpnet «Det Grønne Rommet» som huser batteriene.
– Ut fra et klimaperspektiv viser dette prosjektet at man nå kan gjøre eldre bygningsmasse klimasmart uten de betydelige kostnadene som ligger i å bytte tak og vinduer og så videre, eller i verste fall rive og erstatte med nybygg. Det gir grunn til optimisme, sa Heidi Sørensen.
Solcellene er klargjort for gjenbruk
Store deler av takarealet i østre del av Galleri Oslo har fått påmontert solceller. Taket er flatt, lett tilgjengelig og egner seg for montering av solceller. Solcellene er montert med ti graders helling mot øst og vest.
Området forventes å gjennomgå en større rehabilitering og ombygging om 7–10 år. Det er planlagt å gjenbruke solcellene i ny bygningsmasse når Galleri Oslo skal rives. Dette er hensyntatt i valg av leverandør, produkter og ved installasjon av solcellene. Både festeanordning, ballast, paneler og kabling er klargjort for gjenbruk.
I forbindelse med energiproduksjonen skal temperatur under solcellene og faktisk solinnstråling overvåkes. De innsamlede dataene skal benyttes til å vurdere solcellenes virkningsgrad over tid og hvordan temperatur påvirker komponentenes levetid.
Batteriene kan enkelt kobles fra og flyttes
Batteripakkene skal utføre flere oppgaver ved Galleri Oslo:
- Lagring av solenergi: Når bygget forbruker mindre energi enn solcellene produserer, vil overskuddsenergi lagres i batteriet.
- Topplastbarbering: Ved høyt strømforbruk i bygget kobles batteriene inn for å redusere effektleddet på kjøpt strøm og redusere belastningen på strømnettet i perioder med høy etterspørsel.
- Lagring av kjøpt energi: Ved overskudd av energi i strømnettet vil systemet fylle opp batteriene. Dette gir økonomisk gevinst fordi man kan kjøpe strøm til en lav pris og bruke den når strømmen er dyrere.
Også når det gjelder batteriene er gjenbruk hensyntatt. Batteriene er montert i selvstendige kabinetter med alle funksjoner integrert og kan enkelt kobles fra og flyttes.

F.v.: Jafar Altememy, adm.dir. i Vaterland Bussterminal AS; Heidi Sørensen, direktør for klimaetaten i Oslo; Håkon Snortheim, fylkesråd for samferdsel i Akershus og André Ibenholt, prosjektleder for solcelleprosjektet i Galleri Oslo. Foto: Guro Størseth
12 måneders prøvedrift
Det er flere variabler som vil påvirke hvordan batteriene benyttes: solenergiproduksjon, energipris og forbruk i bygget. Det er ikke forventet at styring av energiflyt fungerer perfekt fra dag én, og det er lagt opp til 12 måneders prøvedrift for å teste og innjustere driften.
Det er en solcelledrevet lynlader på 350 kW som nå er operativ på terminalen, og som kan lade to busser samtidig. Dette er et viktig insentiv for å få flere operatører av langdistanseruter til å velge elektriske busser.
Laderen og en del av dens infrastruktur kan demonteres og benyttes på nytt ved riving av Galleri Oslo.
Ifølge deltakerne i prosjektet er det ikke tidligere kombinert solceller, batterier og busslader. Det vil derfor samles inn data for å vurdere om en lignende kombinasjon kan installeres på steder med behov for lading, men lite tilgjengelig kapasitet i strømnettet. Dette kan for eksempel være avsidesliggende endeholdeplasser der bussen venter en periode og eksisterende infrastruktur ikke har kapasitet til lading av busser.
Styring
Det benyttes en rekke kilder til informasjon for å styre energiflyten i bygget:
- Værdata fra yr.no og lokale måleinstrumenter
- Erfaringstall fra bruken av bygget, inkludert predikering av brukeres oppførsel
- Strømpriser, både nåpris og fremtidige priser
- Aktuell og fremtidig forventet energibruk i bygget
Bygningskroppen skal brukes som termisk batteri
Ved overskudd av strøm fra solcellene og fulle batterier, arbeides det nå med å bruke bygningskroppen som termisk batteri. Dette innebærer at man tillater å kjøle ned oppholdsarealer under ønsket romtemperatur i en periode med mye sol om sommeren. Tilsvarende kan arealene varmes opp til litt over ønsket romtemperatur ved energioverskudd i vintermånedene.
Bidrar i energifleksibilitetsmarkedet
Galleri Oslo har innledet samarbeid med sin strømleverandør for å bidra i energifleksibilitetsmarkedet. På forespørsel kan anlegget midlertidig stanse batterilading, redusere pådraget på varme og ventilasjon og bruke strøm fra batteriene. I perioder med høy etterspørsel vil dette bidra til å opprettholde strømleveransen i området.
Prosjektet mottar støtte fra Klima- og energifondet i Oslo kommune.
Droner inspiserer solceller på Galleri Oslo. Kilde: ProXpect/Service-Drone