Enova satte i fjor høst i gang måleprosjektet “Formålsdelt energibruk i energieffektive yrkesbygg” for å dokumentere faktisk energibruk i et utvalg bygg på lavenergi- og passivhusnivå. Utvalget består av tre skoler og fem kontorbygg, melder Enova.
- Gjennom detaljert måling kan byggeier avdekke feil og mangler, og samtidig ha god kontroll over energibruken. I prosjektet skal faktisk energibruk sammenlignes med beregnet bruk. Energibruken skal dessuten bli registrert på ulike formål som ventilasjon, tappevann, belysning, oppvarming og kjøling, forklarer programsjef for bygg og varme i Enova, Helle H. Grønli til enova.no.
Kostbart å sette inn ekstra måleutstyr og gjøre tilpasninger i etterkant
Allerede i startfasen av prosjektet har det dukket opp erfaringer Enova mener det er viktig å dele.
- Det viser seg at det er store variasjoner i hvor godt byggene er tilrettelagt for detaljert måling. Noen av byggene var godt instrumentert fra før og hadde bare behov for et fåtall ekstra målere. Andre var dårlig tilrettelagt og har hatt behov for endringer både inne i tavler og i elektriske kurser.
Prosjektet har tatt høyde for at det ville være nødvendig å installere ekstrautstyr for å sikre gode målinger, men dette behovet har vært enda større enn forventet. Dette gjelder spesielt utstyr som måler den elektriske energibruken, sier Grønli.
Lærdommen er at utbyggere bør tilrettelegge for en detaljert energimåling allerede i prosjekteringsfasen av et bygg.
- Det er kostbart å sette inn ekstra måleutstyr og gjøre tilpasninger i etterkant. Om ikke utbyggeren ønsker formålsdelt energimåling fra dag én, bør man i det minste sørge for at det er enkelt å ettermontere måleutstyr ved behov.
Tavlerot
Prosjektet har avdekket en rekke utfordringer som gjør ettermontering krevende. Blant annet er det stor variasjon i hvor godt el-tavler er bygget opp. I enkelte tilfeller er de rett og slett rotete, og det skilles for eksempel ikke mellom lys og teknisk utstyr gjennom egne hovedbrytere.
- Prosjektet har også møtt utfordringer med at oppbyggingen av el-tavler ikke har samsvart med dokumentasjonen. Det henger nok sammen med at denne dokumentasjonen ikke alltid blir oppdatert når utbygger gjør endringer i byggeprosessen, sier Grønli.
Hun mener disse utfordringene kan løses med relativt enkle grep.
- Utbyggerne må investere i el-tavler som har stor nok kapasitet til at målere kan ettermonteres, og sørge for ryddig organisering av elektriske kurser. El-anlegget bør ha egne kurser og hovedbrytere for ulike formål. I tillegg må selvfølgelig dokumentasjonen oppdateres når det blir gjort endringer.
Data-uthenting
På enkelte av byggene har det vært vanskelig å hente ut data fra det måleutstyret som er montert.
- Dermed får ikke byggeieren tilgang og kontroll på faktisk energibruk. Utbyggerne må stille krav om at det er lett å eksportere data når de kjøper sentralstyringsanlegg. Utbyggerne bør også definere krav til energioppfølgingssystemet allerede i prosjekteringsfasen, avslutter Grønli.
Det tas sikte på å gjennomføre målinger over en periode på minimum ett år fra august 201. Endelig rapport på prosjektet skal foreligge høsten 2015. Lærdommen fra prosjektet vil blant annet gi innspill til hvordan energibruk bør etterprøves i yrkesbygg, og om det er enkelte formål som bør ha mer fokus enn andre.
Disse byggene blir undersøkt:
Høvik skoleanlegg, Lier Kommune
Marienlyst skole, Drammen Kommune
Nardo skole, Trondheim Eiendom
Malmskriverveien 4, Entra Eiendom AS
NVE bygget, Entra Eiendom AS
Papirbredden II, Papirbredden Eiendom AS
Professor Brochs gt 2, KLP Eiendom Trondheim AS
Strinda Administrasjonsbygg, Statnett SF
