– Regjeringen kan sikre mye mer strøm med fjernvarme

– Viktigst er justering av avfallsforbrenningsavgift og likebehandling med strøm når det gjelder strømstøtte og Norgespris, sier Irene Vik, som er styreleder i Norsk Fjernvarme, ifølge en pressemelding.

– Vi utnytter spillvarme fra avfallsforbrenning og energi fra overskuddsvarme, med varmepumper og andre løsninger, og frigjør store mengder strøm til andre kritiske behov. Fjernvarme er også beredskapsmessig viktig, lokalt produsert og et alternativ til strøm, sier Irene Vik.

– Bransjen har som mål å raskt doble produksjonen til 15 TWh. Norge bruker nærmere 150 TWh i året, og fjernvarme er Norges enkleste, raskeste og billigste tiltak for å skaffe energi, men vi må få rammevilkår som gjør at bransjen overlever frem til 2030, sier hun.

– Frem til klimakvoter kommer på plass, har vi en særnorsk avfallsforbrenningsavgift. Kostnaden er dobbelt så høy som i Sverige, sier Irene Vik.

Hun fortsetter:

– Norske selskaper utkonkurreres, og avfall som kunne skapt energi i Norge, vil gå til Sverige på lastebil. Mange selskaper går med underskudd, og siden de fleste er offentlig eide, dekkes dette av skattebetalerne. Hvis dette fortsetter, vil flere legge ned, og den første konkursen kom med Alta Fjernvarme i desember.

– Hafslund Celsio og partnere investerer nå 9,5 milliarder i karbonfangst på avfallsforbrenningsanlegget på Klemetsrud. Resten av bransjen kan gjøre det samme i årene som kommer – hvis regjeringen gir oss levelige rammevilkår. Alternativet for mange er konkurs, sier Oda Therese Gipling, som er daglig leder i Norsk Fjernvarme.

– Fjernvarme er regulert slik at prisen følger strømprisen. Strømstøtte er bra for forbrukerne, og staten har dekket ekstrautgiften for kraftselskapene, men ikke for fjernvarmeselskapene. Så langt har strømstøtten kostet fjernvarmebransjen om lag tre milliarder. Innføring av Norgespris vil bli katastrofalt for bransjen om vi ikke kompenseres som kraftselskapene, sier hun.

Regjeringen samles 11.–13. mars til sin budsjettkonferanse.

– Vi ber om at avfallsforbrenningsavgiften settes til det som tilsvarer svensk nivå. I praksis er det en halvering og beløper seg til noe over 300 millioner årlig, sier Irene Vik.

– Det er en god investering. Norske selskaper vil konkurrere på rimelige vilkår, vi vil sikre rask og rimelig energi som frigjør strøm, understreker Vik. 

– Vi er i god dialog med regjeringen om strømstøtte og Norgespris og understreker at dette er kritisk viktig, forteller Oda Therese Gipling.

Det er andre svært viktige rammebetingelser for bransjen. Vekting av fjernvarme i energimerkeforskriften er nok teknisk for de fleste, men avgjør om man får grønne byggelån. Det avgjør da om utbyggere velger fjernvarme eller strøm, som vi kommer til å mangle. Prisregulering, byggtekniske krav og Enova-avtale er også viktige forhold.

– Fjernvarme er ukontroversielt og trenger ikke driftssubsidier. Det er ikke areal- eller beitekonflikter, det avlaster kraftnettet og reduserer behovet for nettutbygging, og det frigjør strøm til andre kritiske behov, understreker Gipling.

- Om kort tid vil vi lansere «Fjernvarmeløftet», et helhetlig forslag til våre politikere om en felles innsats for å produsere mye mer miljøvennlig energi. Hvis bransjen får levelige rammevilkår, vil vi gjøre store, raske og billige skritt frem til 2030 for å sikre samfunnet mye ren og kortreist energi, sier Gipling.