For samfunnets klimaomstilling og økonomiske vekst er det viktig å få utløst det store potensialet Norge har.

Riksrevisjonens undersøkelse viser:

  • Norge ligger ikke an til å nå Stortingets mål for energieffektivisering innen 2030 med dagens virkemidler.
  • Det er fortsatt betydelige barrierer for energieffektivisering i bygg og industri.
  • Det er svakheter i myndighetenes styring.

– Konsekvensene av manglende energieffektivisering kan bli betydelige. Det er ikke tilfredsstillende, sier riksrevisor Schjøtt-Pedersen, ifølge en pressemelding.

Les mer om undersøkelsen på riksrevisjonen.no

Behov for bedre styring

Myndighetene mangler informasjon om hvilke tiltak som er mest effektive, og hva som skal til for å utløse dem.

De mangler også data om resultater og effekter av flere av virkemidlene som er innført.

Riksrevisor Karl Eirik Schjøtt-Pedersen. Foto: Riksrevisjonen
Riksrevisor Karl Eirik Schjøtt-Pedersen. Foto: Riksrevisjonen

– Flere departementer forvalter virkemidlene. Endringer i virkemiddelbruken har vært lite samordnet, og myndighetene har i liten grad utnyttet mulighetene for samspill mellom virkemidlene, sier riksrevisoren.

Energisystemet er komplekst. Mange faktorer og virkemidler påvirker samfunnets energibruk.

– Samtidig ser vi at ulike tiltak trekker i ulike og til dels motstridende retninger. Mens mange virkemidler fremmer energieffektivitet, kan strømstøtteordninger bidra til det motsatte, sier riksrevisoren.

Energidepartementet har ansvaret for energipolitikken. De har ikke skaffet tilstrekkelig styringsinformasjon for å identifisere de mest kostnadseffektive tiltakene og innføre virkemidler som kan utløse disse.

– Departementets styring av arbeidet med energieffektivisering har ikke vært tilfredsstillende, sier riksrevisor Karl Eirik Schjøtt-Pedersen.