Bakgrunnen for rapporten er at Stortinget har bedt regjeringen utarbeide en plan for hvordan Norge kan spare 10 TWh i eksisterende bygningsmasse innen 2030, melder Lavenergiprogrammet på sine websider.
Potensialstudien selskapet Gehør har utført på oppdrag fra Lavenergiprogrammet, baserer seg på en gjennomgang av tilgjengelig litteratur på området. Gehør har ikke vurdert om tiltakene er lønnsomme verken for samfunnet eller for den enkelte eier eller forvalter av byggene. Rapporten er utarbeidet av Gunnar Grini, Isak Oksvold og Ruth Astrid Sæter.
Det er lagt til grunn at alle tiltak på tekniske anlegg er realistiske å få gjennomført innenfor en periode på 20 år, fordi denne tidshorisonten gjerne samsvarer med den økonomiske levetiden. Når det gjelder tiltak på bygningers klimaskjerm, regner forfatterne av rapporten med at disse vil måtte følge normal rehabiliteringstakt for slike arbeider for å være kostnadseffektive.
Eksisterende yrkesbygg
For eksisterende yrkesbygg viser resultatene at følgende energitiltak gir de største energibesparelsene:
- Installasjon av varmepumper: 1,9 TWh
- LED-belysning og lysstyring: 1,8 TWh
- Forbedret varmegjenvinning av ventilasjonsluft: 1,7 TWh
- Driftsoptimalisering, herunder energioppfølgingssystem og bruk av SD-anlegg: 1,1 TWh
Potensialet for energisparing er størst i bygningskategorier som forretningsbygg, kontorbygg, skoler og lett industri/verksteder. Dette skyldes at det er slike bygningstyper som utgjør de største bruksarealene, ifølge rapporten.
Eksisterende boliger
For eksisterende boliger viser resultatene at følgende energitiltak gir de største energibesparelsene:
- Installasjon av varmepumper: 3,3 TWh
- Etterisolering av yttervegg, når det likevel utføres nødvendig rehabilitering: 0,9 TWh
- LED-belysning (og lysstyring): 0,9 TWh
- Bytte til vannbesparende utstyr/armaturer: 0,9 TWh
Sparepotensialet er størst for eneboliger. Dette skyldes at eneboliger utgjør det største bruksarealet.
Indikerer energisparepotensialet ved enkelttiltak
Resultatene indikerer energisparepotensialet ved enkelttiltak. Det er ikke mulig å legge sammen de estimerte potensialene for enkelttiltakene for å komme frem til et samlet energisparepotensial for hele bygningsmassen. Det skyldes at effekten av ett energitiltak kan påvirke effekten av et annet tiltak.
For eksempel vil etterisolering gi lavere oppvarmingsbehov, noe som igjen reduserer effekten av å installere varmepumpe. Samtidig kan tiltak virke forsterkende på hverandre. Utskifting til LED-belysning vil gi økt behov for oppvarming, og øke effekten av å installere varmepumpe.
Rapporten har ikke beregnet effekten av dette og heller ikke inkludert evt. rebound-effekter, dvs. at et energitiltak likevel ikke forventes å gi den energispareeffekten som de teoretiske beregningene skulle tilsi.
