Nordmenn har et høyt forbruk: Hver innbygger slipper ut 14 tonn CO2-ekvivalenter årlig. Bilde fra Karl Johans gate i Oslo på Black Friday i 2021. Foto: Erik Johansen / NTB

To tredeler av utslippene fra forbruket vårt skjer i andre land

Det meste av utslipp av klimagasser fra norsk forbruk skjer i andre land, med en betydelig andel i utviklingsland, viser tall fra Miljødirektoratet.

– Nordmenn har et ganske høyt forbruk, noe som resulterer i betydelige utslipp, spesielt i andre land, sier Ellen Hambro, direktør for Miljødirektoratet,ifølge en pressemelding.

Forbruket av varer og tjenester i norske husholdninger, privat næringsliv og offentlig sektor sto for et samlet klimagassutslipp på omtrent 77 millioner tonn CO₂-ekvivalenter i 2021. Samlet sett utgjør det omtrent 14 tonn per innbygger.

Norges forbruksbaserte klimagassutslipp viser klimapåvirkningen fra vårt forbruk. I beregningen inngår utslippene som har skjedd ved produksjon og transport av varer og tjenester vi forbruker, i tillegg til utslippene fra ulike typer aktiviteter, som bilkjøring og oppvarming.

Dette er andre gang Miljødirektoratet publiserer forbruksbaserte utslippstall. Arbeidet er gjennomført på oppdrag fra Klima- og miljødepartementet, og konsulentselskapet Vector Sustainability med XIO Sustainability Analytics har gjennomført analysene.

En analyse av klimagassutslipp fra norsk forbruk kan brukes som et tillegg til det nasjonale klimagassregnskapet. Det bidrar til bedre oversikt over hvordan norsk forbruk fører til globale utslipp. Analysen kan også gi en pekepinn på hvordan forbruker kan involveres i omstillingen og hvordan politikk kan påvirke forbrukeratferd mot et lavere klimafotavtrykk.

Rapport: Updated Analysis of the Carbon Footprint of the Economic Activity of Norway (CaFEAN 2)

Det meste av utslippene fra norsk forbruk skjer i andre land

En tredel av utslippene fra norsk forbruk i 2021 skjedde i Norge, mesteparten fra bruk av bil og annen transport, aktiviteter innenfor bygg- og anleggssektoren, matforbruk og offentlige tjenester.

Etter Norge, er Kina det landet hvor forbruket vårt fører til størst utslipp – i overkant av 20 prosent av det totale klimafotavtrykket. 44 prosent av utslippene våre kommer fra Kina og andre utviklingsland. For elektrisk utstyr og maskiner, annen industri og resirkulering, og tekstiler og klær, skjer mesteparten av utslippene i disse landene.

Utslipp i Europa sto for 18 prosent av det samlede utslippet fra norsk forbruk i 2021, mens seks prosent av utslippene fant sted i andre industriland.

Mest utslipp fra transport, byggeaktiviteter og matforbruk

Transport er den største kilden til utslipp fra forbruket vårt. Utslippene kommer fra husholdningenes bilkjøring, kjøp av transportmidler og av transporttjenester, for eksempel flyreiser og kollektivtransport. Utslippene fra produksjon av transportmidler og drivstoff skjer i hovedsak i utlandet, mens utslippene fra bruken av biler og andre transportmidler i stor grad skjer i Norge.

Produkter og tjenester fra bygg- og anleggssektoren har størst forbruksbaserte utslipp, etter transport. Dette inkluderer for eksempel utslipp fra anleggsmaskiner i bruk i Norge og fra produksjon av bygningsmaterialer, både i Norge og i land vi importerer fra. Omtrent to tredeler av utslippene i 2021 fant sted i utlandet, hvorav størst utslipp i Kina.

Forbruk av mat og drikke står også for en relativt stor andel av de forbruksbaserte utslippene. Nesten 40 prosent av utslippene skjedde på norsk jord, mens i overkant av 60 prosent fant sted i andre land, fra produksjon og transport av maten vi importerer.

Det samlede forbruksbaserte klimagassutslippet i Norge har vært fallende de siste ti årene, med unntak av en økning i 2019 og 2021. Fra 2012 til 2021, har det samlet sett vært en nedgang i det forbruksbaserte utslippet på 21 prosent.

De med høyest inntekt har dobbelt så høye utslipp som de som tjener minst

Forbruk av varer og tjenester i norske husholdninger sto for 38 millioner tonn CO₂-ekvivalenter i 2021. Dette tilsvarer omtrent halvparten av de totale forbruksbaserte klimagassutslippene. Transport og matforbruk står for de største utslippene fra husholdningene.

Inntektsnivå har stor påvirkning på forbruksmønstre og på det totale forbruksnivået. SSBs forbruksundersøkelse fra 2022 viser at lavinntektshusholdninger bruker en stor del av inntekten på bolig og mat, og derfor har lite til overs til annet forbruk. De som tjener mest har et betydelig høyere forbruk av blant annet fritidsutstyr, reiser, bil og møbler.

Kombinerer vi tallene fra forbruksundersøkelsen med utslippstallene, ser vi at husholdninger i den høyeste inntektskvartilen har dobbelt så høye utslipp som husholdninger i den laveste inntektskvartilen. Særlig for utslippsintensive aktiviteter som transport, har husholdninger med høy inntekt større utslipp fra forbruket enn husholdninger med lavere inntekt. Det gjelder både utslipp fra egen bilbruk og fra bruk av andre transporttjenester som for eksempel flyreiser. Husholdninger med høy inntekt har også et høyere forbruk av utslippsintensive fritidsaktiviteter, som for eksempel pakkereiser.

Utslipp av klimagasser fra forbruk og territorielle utslipp

Det nasjonale klimagassregnskapet og forpliktelsene under Parisavtalen tar utgangspunkt i klimagassutslippene som skjer innenfor Norges geografiske grenser, altså de territorielle utslippene.
En stor del av varene og materialene som brukes i Norge, blir importert, og fører til utslipp i andre land, blant annet fra produksjon og transport av disse varene.
En oversikt over utslipp fra forbruk, et forbruksbasert utslippsregnskap, har en annen tilnærming enn det territorielle klimagassregnskapet. Mens de territorielle utslippene setter søkelys på hvor utslippene skjer, beregnes forbruksbaserte utslipp ut fra hvem som til slutt forbruker varer og tjenester, uavhengig av hvor i verden utslippene skjer. Da inkluderes utslippene ved uttak av råvarer og produksjon av varer vi importerer fra andre land. Utslipp fra produksjon av varer som produseres i Norge, men eksporteres til andre land trekkes fra.
Utslipp fra skog- og arealbruk og arealbruksendringer er ikke med i det forbruksbaserte regnskapet som presenteres i rapporten. Det finnes ikke like gode data for disse utslippene.
Usikkerheten er høyere i de tallene som viser utslipp i utlandet som følge av vårt forbruk enn i de nasjonale utslippstallene. Det er fordi det kreves andre metoder og data som ikke har like høy kvalitet som det norske offisielle klimagassregnskapet.

Viktig å vite om utslippstallene

Merk at utslippstallene er basert på hvor mye penger husholdningene bruker på ulike forbruksvarer og tjenester. Tallene fanger ikke opp utslippsvariasjon i forbruksvarer som tilhører samme kategori.
For eksempel dersom Kari kjøper en bil som er dobbelt så dyr som den bilen Ola kjøper, vil Kari bli tildelt dobbelt så store utslipp som Ola, uavhengig om Karis bil er produsert med lavere utslipp.
Det er også viktig å være klar over at sammenhenger på tvers av inntekt, sentralitet og type husholdning ikke er analysert i dette arbeidet. Tallene kan derfor i begrenset grad brukes til å forklare hva som er årsakene til utslippsmønster uten videre analyse.
Når vi for eksempel ser at utslippene fra transporttjenester er høyere for sentrale områder enn mindre sentrale områder, er dette påvirket av både geografi og forflytningsmønster, og at det er forskjeller i husholdningssammensetning og inntektsnivå mellom ulike steder.