Regjeringen har i statsbudsjettet for 2026 bevilget rundt 13,5 milliarder kroner til strømstøtte i form av Norgespris, den eksisterende strømstøtteordningen med pristak, samt reduserte elavgifter. Det er en pengebruk som får selskapet Solcellekraft, en av Norges største leverandører av solcelleanlegg og batteriløsninger, til å reagere kraftig.
– De statlige subsidiene bidrar til å senke strømregningen for folk flest, og støtter dermed den enkelte forbruker på kort sikt. Men dette er ingen bærekraftig eller økonomisk fornuftig måte å bruke skattebetalernes penger på, mener daglig leder i Solcellekraft AS, Søren Møller Maretti, ifølge en pressemelding.
– Dagens løsning verken kutter utslipp, reduserer energibruken eller styrker Norges energisikkerhet. Skal vi kunne løse energiutfordringene vi vet kommer, må vi ha gode insentiver for å redusere strømforbruket samtidig som vi sikrer mest mulig bærekraftig strømproduksjon, sier Maretti.
Maretti poengterer at strømsubsidiene kommer i en tid der installering av solcelleanlegg er i fritt fall i Norge. I 2023 ble det installert 98 megawatt ny solcellekraft i boligmarkedet, et tall som har falt til kun 13 megawatt i 2025.
Ifølge SSB utgjorde andelen solcellekraft i 2025 kun 0,2 prosent av den totale strømproduksjonen på 161,8 TWh.
Kan produsere strøm i 40 år
I statsbudsjettet for 2026 har regjeringen satt av 9,1 milliarder kroner til betaling av Norgespris-ordningen. I tillegg videreføres den generelle strømstøtteordningen på 1,9 milliarder kroner, og elavgiften reduseres med en kostnad på rundt 2,5 milliarder kroner neste år. Dermed benyttes totalt 13,5 milliarder til å subsidiere nordmenns strømforbruk i året som kommer.
 |
| – Med dagens energipolitikk går vi dessverre baklengs inn i framtiden, sier daglig leder Søren Møller Maretti i Solcellekraft AS. Foto: Solcellekraft |
Beregninger Solcellekraft har gjort viser at ved å benytte samme totale beløp, altså 13,5 milliarder kroner, kunne staten betalt og installert solcelleanlegg på 100 000 norske boliger bare i 2026. Det ville i snitt tilsvart 274 nye 20-panelers solcelleanlegg hver eneste dag. Disse anleggene kunne produsert rundt 8000 kWh hver, eller 800 GWh kostnadsfri strøm årlig i de neste 30 til 40 årene.
– Bare ved å omdirigere litt av strømsubsidiene kunne man gitt mer støtte til tiltak som solcellepaneler, batteriløsninger eller varmepumper, og dermed skapt lønnsomhet i en langsiktig og vesentlig mer bærekraftig investering. Dette ville bidratt til større egenproduksjon av strøm, mer effektiv energibruk, samt bedre energisikkerhet i årene som kommer, sier Maretti.
Daglig leder i Solcellekraft merker seg også at finansieringen av Enovas støtteordninger i årets statsbudsjett reduseres til 7,2 milliarder kroner, som er en nedgang på 1,9 milliarder kroner fra 2025 budsjettet.
– Slik energipolitikken er i dag går vi dessverre baklengs inn i framtiden. Det er ikke nok politisk vilje til å prioritere bærekraftige endringer, selv om vi i dag har alle muligheter til å øke grønn strømproduksjon, avslutter daglig leder i Solcellekraft AS, Søren Møller Maretti.
