Investeringen støttes av Enova og forventes på sikt å kunne redusere CO2-utslippene ved anlegget med 1 400 tonn årlig, melder Borregaard.

Når anlegget står ferdig i 2021, vil det produsere bioenergi basert på rester fra produksjonen av biokjemikalier tilsvarende 20 GWh per år. Det innebærer en reduksjon i CO2-utslipp på 1 200 tonn i første omgang. På sikt vil kapasiteten i anlegget kunne økes med ytterligere 14 GWh, tilsvarende en utslippsreduksjon på ytterligere 200 tonn CO2.

- Borregaard har gjennom det siste tiåret gjennomført en energistrategi for å erstatte bruk av tungolje med mer klima- og miljøvennlige energikilder. I samme periode har vi redusert CO2-utslippene med hele 40 prosent. Den nye investeringen er nok et ledd i å nå våre ambisiøse mål i tråd med parisavtalen og klimaloven. Borregaard skal redusere klimautslippene med 75 prosent innen 2050 sammenlignet med 2009, sier administrerende direktør Per A. Sørlie i Borregaard.

Enova har besluttet å støtte prosjektet med et tilskudd på 46,2 millioner kroner.

- En energiintensiv industri vil være sentral i omstillingen til lavutslippssamfunnet. Da er det helt nødvendig at industrien er ambisiøse i å utvikle og ta i bruk null- og lavutslippsteknologi som legger til rette for økt verdiskaping i fremtiden. Borregaards prosjekt er et godt eksempel på dette, sier administrerende direktør Nils Kristian Nakstad i Enova SF.

Borregaard har et av verdens mest avanserte bioraffinerier. Ved bruk av naturlige, bærekraftige råmaterialer produserer selskapet avanserte og miljøvennlige biokjemikalier og biomaterialer som kan erstatte oljebaserte produkter. Borregaard har 1 100 ansatte i 16 land og en omsetning i 2018 på 4,8 milliarder kroner i over 100 land.