En dag i sommer, hvor det var 27 grader, sammenliknet Cartesian AS butikken med det termiske batteriet, med en referansebutikk som lå i geografisk nærhet.
– I butikken uten installert kjølelager, var det full rulle på kjølemaskinen fra cirka kl.12. Den gikk på opp mot hundre prosent effekt. Da bruker den veldig mye strøm, til ventilasjonskjøling, frys og kjøling av matvarer. Kuldeanlegget er den største strømforbrukeren i dagligvarebutikker, sa Chief Project Officer Håkon Selvnes i Cartesian under et foredrag på Arendalsuka.
Chief Project Officer Håkon Selvnes i Cartesian. Foto: Skjermdump NRK/Cartesian |
– I den butikken som har vårt kuldelager, lader vi opp til full kapasitet på kuldelageret om natta. Og når det på dagen er behov for klimakjøling, begynner vi å hente kjøling fra kuldelageret. Da ser vi at energiforbruket på kjølemaskinen er mye lavere, den går på 50-60 prosent i stedet for 100 prosent, sa Selvnes.
I tillegg til effektreduksjonen er strømprisen også stort sett lavere om natta, enn den er på dagen da kjølebehovet er størst.
– Med løsningen vår mener vi at vi skal oppnå å ta minst 20 prosent av kjølebehovet på dagtid når det verste trykket står på. Det øker effektiviteten på kuldeanleggene, slik at de bruker mindre strøm, sier Selvnes. – Smart styring av strømforbruket etter strømprisen begynner å bli attraktivt.
– Hvis man investerer i et termisk batteri samtidig som man kjøper et nytt kuldeanlegg, så kan man ta ned størrelsen på kuldemaskinen, og dermed ta ned investeringskostnaden på anlegget, sa han.
Både varme og kjøling
Cartesian er et spin-off-selskap fra SINTEF Energi, og ble startet i september 2023. Selskapet utvikler termiske energilagringsløsninger for varme og kjøling til næringsmiddelindustri og kjøling i butikker og næringsbygg.
– Vi har utviklet en kompakt energilagringsløsning som vi baserer på faseendingsmaterialer (PCM), sa Selvnes.
I Remaanlegget er faseendringsmaterialet vann som fryser til is. – Det er verdens mest bærekraftige faseendringsmateriale, sa han.
Det er en containerbasert løsning, hvor det kan lagres både varme og kjøling.
– Vi har utviklet en arkitektur som gjør at vi ved å bytte ut det materialet vi putter opp i boksen, kan lagre varme og kjøling på forskjellige temperaturer, sa Selvnes.
– Da vi jobbet i SINTEF, testet vi dette på veldig mange ulike temperaturer i laboratoriet, og gjorde et grundig forskningsarbeid før dette kom ut som et eget selskap, sa han.
– Lagringsenheten har ingen bevegelige deler. Det er en” dødboks” som vi aktiverer og deaktiverer, og dermed har den lang levetid. Den er bygget i rustfritt stål, sa Selvnes.
– Formatet kan lagre inntil 1 MWh med varme. Den har en størrelse som tilsvarer en 20 fots container, men den kan også bygges i mindre størrelser. Bruker vi vann og is kan det lagres opp til 2 MWh kjøling i samme format.
– De løsningene vi har på vei ut i markedet nå, kan plasseres både inne i bygg og utenfor bygg, og de kan graves ned under bakken. Man har stor fleksibilitet for hvordan man kan plassere containeren, sa Selvnes.
Det eneste man trenger er et varme- eller kjølesystem i bygget som er basert på væske.
Dette er et utdrag av en sak som du i sin helhet finner i EnergiRapporten nr. 25/2024.
Du kan bestille abonnement på EnergiRapporten her!