NVE anbefaler at solkraftanlegg opp til 5 MW ikke trenger konsesjon

- Et mål om 8 TWh solkraft innen 2030 må i stor grad oppnås gjennom anlegg på tak og fasade på boligbygg og yrkesbygg. Knapphet på ledig nettkapasitet og arealkonflikter begrenser hvor mye bakkemontert solkraft som kan realiseres på disse seks årene, sier fungerende vassdrags- og energidirektør Inga Nordberg i en pressemelding fra NVE.

Konsesjonsplikt for solkraftverk 

I dag kreves det konsesjon etter energiloven om et solkraftanlegg utløser behov for å etablere en ny høyspentledning. Etter en vurdering av hensyn til kraftsystem, miljø og samfunn anbefaler NVE å innføre en ny konsesjonsgrense for solkraftanlegg, i form av en effektgrense på 5 MW. Anbefalingen forutsetter at det innføres utvidet tilknytning for kraftproduksjon opp til og med 22 kV. 

- NVE mener konsesjonsplikten for solkraftanlegg bør knyttes til anleggets installerte effekt. Med denne grensen vil de største anleggene fortsatt behandles av NVE, mens de minste vil behandles av kommunen. En effektgrense vil gi aktørene bedre forutsigbarhet, sier Nordberg. 

I dag har Norge 600 MW solkraft, tilsvarende en produksjon på 0,45 TWh. Et mål om 8 TWh solkraftproduksjon i Norge innebærer at det må bygges solkraftanlegg med installert effekt tilsvarende ca. 10 000 MW. Til sammenligning har vi vannkraft med installert effekt på ca. 33 000 MW, som gir en middelproduksjon på ca. 137 TWh. 

- Det må bygges ut mye solkraft på få år for å kunne nå et mål om 8 TWh solkraft innen 2030. Siden manglende lønnsomhet er den største barrieren i dag, vil det være behov for sterke økonomiske virkemidler for å kunne nå et slik mål, sier Inga Nordberg. 

Solkraft kan bidra til å senke kraftprisene på våren

NVEs analyse viser at økt solkraftproduksjon har liten virkning på gjennomsnittlige kraftpriser over året, men kan bidra tidlig på våren når behovet for kraftproduksjon kan være høyt. Siden solkraft i hovedsak produserer om sommeren, bidrar mer solkraft lite til å styrke effektbalansen om vinteren, når kraftsituasjonen i Norge er mest anstrengt. 

- Mer uregulerbar kraftproduksjon gir driftsutfordringer for kraftnettet. Derfor blir det økt behov for å innføre tiltak for å redusere de negative virkningene. Vi anbefaler at også Statnett ser nærmere på dette, sier Inga Nordberg.