I løpet av 2013 ble det bygget 2,5 TWh i Sverige og 0,5 TWh i Norge. Produksjonen fra disse anleggene inngår i det felles målet om 26,4 TWh ny fornybar kraftproduksjon innen utgangen av 2020, viser årsrapporten for det norsksvenske elsertifikatmarkedet som er utgitt av NVE og den svenske Energimyndigheten.

- Elsertifikatordningen kostet den gjennomsnittlige strømkunden 1,5 øre/kWh i 2013. Det betyr at en husholdning med et årlig strømforbruk på 20 000 kWh støttet økt utbygging av fornybar kraft med 300 kroner inkludert mva. Til sammen utgjør det 1,2 milliarder kroner, sa vassdrags- og energidirektør Per Sanderud til nve.no tidligere i år.

I følge NVE betalte norske strømkunder inn 560 millioner i det norsksvenske elsertifikatmarkedet i 2012. Til sammen er det da innbetalt 1,76 milliarder kroner fra norske strømkunder siden ordningen startet i 2012.

Svensk vindkraft dominerer

Svensk vindkraft fortsetter å dominere utbyggingen som inngår i det felles målet. I 2013 stod svensk vindkraft for omlag 63 prosent (3,9 TWh) av den nye normalårsproduksjonen.

Det var først og fremst nye vannkraftverk som bidro til økningen i normalårsproduksjon i Norge. Mesteparten av den nye kraftproduksjonen i Norge er jevnt fordelt mellom de fem elspotområdene.

- Av det som er blitt bygd ut av norsk vannkraft til nå, så er det stort sett uregulert vannkraft. Om det fremover også vil være mest uregulerbar kraft er umulig å si, det er opp til aktørene å vurdere hva som er lønnsomt, sier rådgiver Anton J. Eliston i NVE til Tekniske Nyheter.

I 2013 ble det satt i drift vindkraftverk i Norge med en normalårsproduksjon på 0,35 TWh. Halvparten av kraftproduksjonen fra disse kraftverkene inngår ikke i elsertifikatordningen, fordi eierne valgte å beholde investeringsstøtten fra Enova fremfor å delta i elsertifikatordningen.

For å nå målet om 26,4 TWh innen utgangen av 2020, må det i gjennomsnitt idriftsettes 2,93 TWh fornybar kraftproduksjon hvert år. Det finnes ikke noe fast mål for hvert enkelt år. Det er markedsaktørene som fatter investeringsbeslutninger og bygger anlegg, og som dermed bestemmer hvor mye fornybar kraftproduksjon som bygges ut hvert år, kan vi lese i årsrapporten.

Totalt fikk kraftprodusentene i de to landene utstedt 16,3 millioner elsertifikater i 2013. Fordelingen mellom Sverige og Norge var henholdsvis 15,4 og 0,9 millioner elsertifikater.

At antall utstedte elsertifikater i Sverige øker, skyldes i stor grad utbygging av vindkraft. I 2013 ble det her utstedt 9,7 millioner elsertifikater til vindkraftprodusenter. Andelen bio- og vannkraft har blitt mer enn halvert i Sverige i forhold til i 2012. Dette skyldes at mange eldre svenske kraftverk ble faset ut av elsertifikatsystemet ved utgangen av 2012. Svenske vind- og biokraftverk som har vært i drift i hele år 2013, produserte i gjennomsnitt henholdsvis 98 og 87 prosent av sin normalårsproduksjon.

Antallet utstedte elsertifikater i Norge var, sammenlignet med Sverige, lav på grunn av få godkjente kraftverk. I tillegg er det stort sett små anlegg med liten samlet installert effekt. Av elsertifikatene som ble utstedt i Norge i 2013, var vannkraft dominerende. Norske vannkraftverk som var i drift i hele år 2013, produserte i gjennomsnitt 80 prosent av sin normalårsproduksjon.

Dette er et utdrag av en sak som du i sin helhet finner i EnergiRapporten nr. 23/2014. Du kan bestille abonnement på Energirapporten her!