– Jeg er stolt over å vise fram det nye betonganlegget vårt på Sjursøya til byrådslederen og næringsbyråden. Det er et topp moderne anlegg med det siste av miljøvennlig teknologi. Alle råvarer kommer til oss med båt. Det er direkte overblåsing fra sementsiloer til våre produksjonssiloer, og industriproduksjonen foregår innendørs. Dette er en fabrikk som har null utslipp av støv, støy og vann og representerer fremtidens standard, sa Otto Poulson, administrerende direktør i Heidelberg Materials Betong Norge i forbindelse med åpningen, ifølge en sak på Oslo Havns nettsider.
Heidelberg Materials har installert et oppvarmingsanlegg som går på biogass for å holde betongen og produksjonsanlegget varmt. Byrådsleder Eirik Lae Solberg var imponert over det han fikk se.
– Det har vært veldig spennende og inspirerende å være her i dag og se hvordan produksjonen foregår på en ny betongfabrikk, særlig hvordan de bruker høyden for å bli mer effektive og bruke mindre plass. Hvis vi skal lykkes med det grønne skiftet, er det ingen tvil om at det er denne typen løsninger vi må legge til rette for. Dette er et godt eksempel på industri og klimapolitikk i praksis, sier byrådsleder Solberg.
Sjursøya betongfabrikk er Norges største betongproduksjonsenhet. Med sin miljøvennlige teknologi og tilknytning til sjøtransport blir anlegget en ledende aktør innenfor bærekraftig betongproduksjon i Norge. På et areal på rundt to mål tar fabrikken imot 250 000 tonn tilslagsmaterialer.
Nye Sjursøya betongfabrikk er et lukket og isolert anlegg uten behov for hjullasterkjøring på kaia og internt på anlegget, slik at støy og forurensning er kraftig redusert. Det er et stort framskritt fra den gamle fabrikken, hvor dieseldrevne bulkbiler fraktet sement fra sementsiloen til blandeanlegget for betong. Foto: Oslo Havn
– Jeg ser store fordeler ved at fabrikken ligger ved sjøen og at råvarene fraktes inn hit med båt. Det gjør at du sparer enormt mange billass og dermed skåner veiene for belastning. Det betyr mindre forurensning i Oslo, sier Solberg.
Både nye E18, Fornebubanen og entreprenøren Skanska mottar for tiden betong fra fabrikken. Betongfabrikken har mer enn dobbel produksjonskapasitet sammenlignet med det gamle anlegget.
– Vi er helt avhengige av innovative aktører som Heidelberg, og det gleder meg at en så stor andel av basisen for betong kommer sjøveien, behandles lokalt og har kort vei ut til byggeprosjektene våre. Dette er et viktig steg for nullutslippsarbeidet i Oslo Havn og i Oslo, sier Anita Leirvik North, næringsbyråd i Oslo.
Nye Sjursøya betongfabrikk er et lukket og isolert anlegg uten behov for hjullasterkjøring på kaia og internt på anlegget, slik at støy og forurensning er kraftig redusert. Det er et stort framskritt fra den gamle fabrikken, hvor dieseldrevne bulkbiler fraktet sement fra sementsiloen til blandeanlegget for betong.
Tilslagsmaterialer til betongproduksjonen losses på kaifronten oppi en stor «trakt»/lastekasse. Massene går videre på bånd hele veien opp på toppen av siloene. Sand og stein mates ut fra siloene i bunnen. Det transporteres videre på bånd opp i blanderen og ned i bilene.
Sement, en viktig ingrediens i betongproduksjon, blåses direkte fra Heidelberg Materials’ blåmalte sementsilo, som ligger vis-à-vis betongfabrikken.
– Jeg vil gjerne gratulere Heidelberg Materials med en ny, flott og arealeffektiv betongfabrikk. Det gleder oss at private aktører satser og investerer i Sydhavna, akkurat slik Oslo Havn gjør. Investeringene Heidelberg Materials har gjort i denne fabrikken er et viktig bidrag til at både Oslo kommune og Oslo Havn skal nå våre ambisiøse klimamål, sier Einar Marthinussen, kommersiell direktør i Oslo Havn.
Landstrøm og korte avstander = klimagevinst
Tilslagsmaterialene som benyttes i betongproduksjon anløper fabrikken med energieffektive bulkskip i store volum. Én bulkbåt frakter mellom to og fire tusen tonn. Hver bulkbåt som anløper med råvarer til betongproduksjon erstatter 150 lastebiler på veinettet inn til Oslo. Slik effektiviseres energibruken i massetransporten og klimaet spares for store utslipp.
Betong er ferskvare som ikke bør transporteres mer enn tre-fire mil. Fra betongfabrikken på Sjursøya er det korte avstander til byens mange byggeprosjekter. Gjennomsnittlig kjørelengde for betongbilene er 11 kilometer.
Bulkskip som Shetland og Fjordkalk kobler seg til landstrøm når de anløper Nordre Sjursøykai. I forbindelse med besøket fra byrådslederen lå Fjordkalk til kai, tilkoblet landstrøm.
I løpet av en losseperiode på 36 timer bidrar landstrømanlegget til å kutte et forbruk på 7000 liter diesel. Heidelberg Materials opplyser at de kutter et dieselforbruk på 400 000 liter i året ved at bulkskipene kobler seg til landstrøm på Nordre Sjursøykai.
Landstrømanlegget for bulkskip på Nordre Sjursøykai ble etablert av Oslo Havn i 2022 og har en kapasitet på 1,8 megawatt.
Bulkbåtene som leverer tilslagsmaterialer til betongproduksjonen kobles til landstrøm på Nordre Sjursøykai. Landstrømanlegget for bulkskip på Nordre Sjursøykai ble etablert av Oslo Havn i 2022 og har en kapasitet på 1,8 megawatt. Foto: Oslo Havn
Fremtidens massehåndtering
For å redusere utslipp fra massetransport i bygg- og anleggsbransjen må veitransporten begrenses mest mulig, og ikke-fornybare ressurser som sand, stein og grus må utnyttes effektivt. Oslo Havn ønsker derfor å etablere en gjenvinningsterminal og bulkterminal for masser som sand, stein og grus på Kongshavn, i tilknytning til blant andre betongprodusentene på Nordre Sjursøykai.
– En gjenvinningsterminal for masser vil bidra til bedre ressursutnyttelse og styrke sirkulærøkonomien i Oslo. Ved å gjenvinne og gjenbruke ikke-fornybare naturressurser reduseres samfunnsøkonomiske og miljømessige kostnader. En gjenvinningsterminal for masser på Kongshavn kan samlokaliseres med allerede eksisterende betongproduksjon i Sydhavna. Samlokalisering vil bidra til at båter og lastebiler fylles begge veier, og at ressursene utnyttes tilnærmet optimalt, sier Einar Marthinussen i Oslo Havn.
