– Skal vi unngå å overbelaste det sentraliserte kraftnettverket vi har i Norge må vi bruke strømmen smartere, og flytte fokuset fra utbygging til optimal utnyttelse. Teknologien som kan hjelpe oss med dette finnes allerede, sier Jon Helsingeng, nordensjef i energistyringsselskapet Eaton, ifølge en pressemelding.
Hovedutfordringen er distribusjon
Norge er et av verdens reneste energimarkeder. Nesten 99 prosent av vår energiproduksjon kommer fra fornybare kilder, hvorav rundt 91 prosent fra vannkraft og 8 prosent fra vindkraft. Norge står også ovenfor en omfattende elektrifisering av transport, industri og byggsektoren.
Mye av den norske strømmen fraktes over store avstander, noe som medfører både kapasitetspress og flaskehalser. Det er ikke alltid strømmen kommer frem dit den skal. Norges kraftsystem er allerede under press, og geografien gjør ytterligere utbygging både kostbar og inngripende.
– Hovedutfordringen ligger ikke i produksjon, men i distribusjon. Vi må bli bedre på å benytte oss av energieffektiv teknologi og løsninger, sier Helsingeng.
Billig og tilgjengelig strøm er innenfor rekkevidde
Regjeringen har som mål å redusere strømforbruket i bygg med 10 TWh innen 2030. Det tilsvarer 11 prosent reduksjon fra i dag. Det krever konkrete tiltak innen energieffektivisering, ifølge Norges vassdrags- og energidirektorat.
Slike tiltak inkluderer løsninger som kan forbedre energieffektiviteten, redusere forbrukstopper og produsere mer strøm der og når den trengs.
– Både energilagring og lokalproduksjon fra for eksempel solceller eller batterier kan gi billig og tilgjengelig strøm. Og det uten å ofre verken komfort eller produktivitet, sier Helsingeng.
Energifremtiden er desentralisert
Danmark og Sverige investerer allerede tungt i lokal produksjon, lagring og digitalisering. Danmark produserer allerede rundt 40 prosent av strømmen lokalt og satser på storskala energilagring. Sverige satser også sterkt på desentraliserte løsninger for å oppnå bedre regional fordeling og samarbeid.
Begge landene er mer offensive når det gjelder teknologi, forskning og digitalisering. Arbeidet drives frem av tettere samarbeid mellom stat og industri, insentiver og støtteordninger, ifølge Helsingeng.
– I en tid preget av klimaendringer og geopolitisk usikkerhet, blir robust energiforsyning et spørsmål om nasjonal beredskap. Desentraliserte, digitale og distribuerte løsninger styrker både forsyningssikkerheten og det grønne skiftet, avslutter nordensjefen.
