Det viser rapporten Driften av kraftsystemet 2022, utarbeidet av Reguleringsmyndigheten for energi i NVE (RME).

- De store prisforskjellene som følge av flaskehalser i kraftsystemet viser at det er viktig med god koordinering av planlagt vedlikehold og kapasitetsfastsettelse mellom de nordiske systemoperatørene, forteller Tore Langset, direktør i RME i en melding fra NVE.

Flaskehalsinntektene for 2022 var høyere enn tidligere registrert. De endte på rundt 22 700 MNOK, omtrent en firedobling fra 2021.

RME følger også med på kapasitetsfastsettelsen på utenlandsforbindelsene til Norge. I 2022 økte importkapasiteten til Norge med syv prosent, mens eksportkapasiteten ble redusert med tre prosent sammenlignet med 2021. Økningen i importkapasitet skyldes hovedsakelig at forbindelsen NO1-SE3, som i 2022 ble omfattet av en sumrestriksjon, hadde lav importkapasitet i 2021. Eksportkapasiteten ble påvirket av lavere tilbudt kapasitet mot Sverige, i tillegg til feil på kablene mot Danmark og Nederland.

Systemansvarskostnader drevet opp

Statnett som systemansvarlig har kostnader knyttet til systemdriften, ved at de anskaffer systemtjenester som er nødvendige for å ivareta driftssikkerheten og leveringskvaliteten i kraftsystemet. Kostnadene til flere av disse tjenestene er tett knyttet til kraftprisen og har dermed bidratt til økningen i systemansvarskostnader for 2022. Kostnaden endte på 3 377 MNOK, en økning på 160 prosent fra 2021, og det høyeste som er registrert.

Overvåker frekvens og roterende masse

Frekvensen i kraftsystemet er et mål på balansen mellom forbruk og produksjon, som alltid skal være lik. Sammen med de andre nordiske systemoperatørene (TSO) overvåker Statnett nøye den nordiske frekvensen. I 2022 ble det registrert 9 376 minutter med frekvensavvik i Norden, som er innenfor det nordiske målet på 10 000 minutter. De siste årene har frekvensavviket ligget stabilt rundt dette målet.

Roterende masse representerer fysiske objekters treghet på å reagere på endringer i kraftsystemet, og bidrar med å dempe virkningen av store ubalanser. De siste årene har vi sett en nedgang i andelen roterende masse i kraftsystemet, som følge av innfasing av kraftproduksjon fra vind og sol, som ikke bidrar med roterende masse i systemet, og kjernekraft som har vært ute til revisjon. I 2022 var derimot andelen roterende masse i systemet høyere enn det har vært de fire foregående årene.

- Selv om tallene for minutter med frekvensavvik og roterende masse er positive for 2022, er det fortsatt viktig å ha oppmerksomhet rettet mot tiltak på disse områdene. Dette er fordi det fremover er forventet at frekvenskvaliteten og andelen roterende masse blir utfordret henholdsvis av en større andel uregulerbar kraft i kraftsystemet og av en produksjonssammensetning som bidrar med mindre roterende masse, sier Langset.

På oppdrag fra Olje- og energidepartementet utarbeider RME årlig en rapport om driften av det norske kraftsystemet. Rapporten beskriver hvordan kraftsystemet har blitt styrt og utviklet i løpet av foregående år, og ser på hva som har betydning for forsyningssikkerheten i kraftsystemet. RME vurderer også utviklingen i det norske og nordiske kraftsystemet over tid.