De 384 GWh som skal produseres hvert år, vil erstatte omtrent en tredel av gassen plattformene bruker i dag. Prosjektet vil dermed redusere CO2-utslippene med ca. 200 000 tonn hvert år  når plattformene kommer i drift.

Tilsagnet til prosjektet som er gitt fra Enova, er på 2,3 milliarder. Det er det største fra statsforetaket noensinne. Dette melder Enova.

Statsforetaket understreker imidlertid at disse utslippskuttene ikke er den primære årsaken til at de støtter dette prosjektet. 

- For oss handler dette tilsagnet om å bringe flytende havvind et steg nærmere kommersialisering, og alle de positive ringvirkningene det kan ha både for den globale klimautfordringen og norsk næringsliv i lang tid framover. Det er nettopp slike initiativ Enova må støtte for at vi skal fylle rollen vår som en drivkraft for omstillingen, sier administrerende direktør Nils Kristian Nakstad i Enova.

Flytende havvind har et klart fortrinn sammenlignet med bunnfast, ved at teknologien kan benyttes i dype farvann. Likevel finnes det i dag bare én flytende havvindpark i verden, nemlig Equinors egen Hywind Scotland som består av fem vindturbiner på 6 MW hver. Mens bunnfast havvind har gjennomgått en rask utvikling, og er i ferd med å bli konkurransedyktig, er det fremdeles et godt stykke igjen dit for flytende havvind.

- Dette prosjektet alene vil naturligvis ikke være nok, men det vil være et viktig steg mot kommersialisering ved at det vil utløse betydelig innovasjon som Equinor og deres leverandører kan ta med seg ut i markedet. Kanskje vil vi om noen tiår se tilbake på denne investeringen som et av Norges største bidrag i klimakampen, sier Nakstad.

Selv om Enova nå gir et tilsagn på 2 329 800 000 kroner til prosjektet, gjenstår det fortsatt noen portpasseringer før prosjektet blir realisert. Equinor og partnerne må ta en endelig investeringsbeslutning og EFTAs overvåkningsorgan ESA må godkjenne tilsagnet. Siden prosjektet er knyttet til oljeproduksjon, er prosjektet også avhengig av at en såkalt PUD (plan for utvikling og drift) blir godkjent av Olje- og energidepartementet. Går alt etter planen, skal vindparken være i drift i løpet av 2022.