Prisen er et samarbeid mellom Miljøstiftelsen ZERO, KS og Kommunalbanken. Den deles ut for å løfte frem og inspirere til nyskapende klimatiltak i kommunesektoren.
– De nominerte er fremoverlente prosjekter som viser hvordan kommuner kan drive frem strukturell endring. De nominerte viser gode eksempler på hvordan samarbeid kan skapes innad i en kommune, mellom kommuner, andre institusjoner og næringsliv, sier juryen ifølge en melding fra ZERO.
Juryen vil særlig trekke frem den geografiske spredningen blant årets nominerte.
– Årets nominerte kommer fra Porsanger i nord til Klepp i sørvest.
Det gjenspeiler hvordan innovative prosjekter er spredt i hele landet vårt, og i store og små kommuner og fylkeskommuner. De nominerte prosjektene er til stor inspirasjon, både for å oppnå klimakutt og klimatilpasning, sier juryen.
Årets nominerte prosjekter
De nominerte prosjektene er valgt ut basert på grad av innovasjon, potensial for effektive klimakutt, klimatilpasning og evne til å skape ringvirkninger i andre sektorer.
Bergen kommune er nominert for sin helhetlige klimasårbarhetsanalyse. Kommunen har utformet en helhetlig analyse av fysisk klimarisiko, kombinerte klimafarer og overgangs- og ansvarsrisiko.
Klepp kommune er nominert for flomsikring i Klepp sentrum med en ny overvannsledning og 300 meter åpen bekk. Prosjektet har gjenbrukt masser, og brukt elektriske maskiner og klimavennlig materialvalg.
Oslo kommune er nominert for sin lokale forskrift om krav til nullutslippsløsninger og biogass på bygge- og anleggsplasser i Oslo. Dette er den første lokale forskriften som krever gradvis innfasing på alle offentlige og private bygge- og anleggsplasser.
Porsanger kommune og deres interkommunale vannområdekoordinatorer er nominert for sitt myrrestaureringsprosjekt. Prosjektet går ut på restaurering av seks grøftede myrer i Porsanger, Hammerfest og Lebesby ved tetting av grøfter og heving av vannstand.
Trøndelag fylkeskommune og Mære landbruksskole er nominert for biokullanlegget ved Mære landbruksskole. Anlegget skal årlig produsere 100 tonn biokull og om lag 400 000 kWh varme fra restvirke, og brukes til utprøving, forskning og kunnskapsformidling.
