Gartnerier kan spare en femtedel av strømregningen med kunstig intelligens

Dette melder SDU.

Siden Russlands invasjon av Ukraina den 24. februar har gassprisen steget med 700 prosent og el-prisene er fordoblet.

Gartneriet Knud Jepsen AS, som ligger i Aarhusforstaden Hinnerup, er verdens største produsent av Kalanchoe, som i Norge har navnet Ildtopp. Gartneriet er på 120 000 m2, og det er installert vekstlys i hele gartneriet. Det er en høy kostnad, men det er penger å spare.

Forskerne fra SDU har i samarbeid med Aarhus Universitet og gartneriet Knud Jepsen, utviklet en algoritme som optimerer lysstyringen i forhold til el-prisene.

– Man ser typisk at elprisene har store svingninger. Noen ganger er det overforsyning på nettet, så energiprisene blir negative. I forskningsprosjektet DynaGrow har vi utviklet en algoritme som implementerer el-prisene i gartneriets lysstyring. Vi har funnet den rette balansen med lavest mulig energiforbruk, men hvor vi samtidig beholder den riktige kvaliteten på plantene, sier lektor Jan Corfixen Sørensen fra Software Engineering ved SDU.

De databaserte systemene implementerer værmeldingene slik at de kan forutse hvordan el-prisene blir i fremtiden. Værmeldingene brukes samtidig til å beregne hvor mye vekstlys som skal tilføres for å oppfylle plantenes behov. Energi Danmark leverer en prisprognose på strømmen som gartneriet skal kjøpe, og DynaGrow kommer deretter med forslag til  når det er billigst å tenne vekstlyset.

– Vi lager prognoser som sparer penger på bakgrunn av et datadrevet beslutningsgrunnlag, sier Jan Corfixen Sørensen.

Produksjonssjef Gunner Holm fra Knud Jepsen sier at gartneriet i januar brukte 31 prosent mindre strøm sammenlignet med siste år.

 – Hvis vi ser på hele året under ett, så har vi nok spart 20 prosent på forbruket. Nå som prisene er så vanvittige, så er det virkelig penger å spare, sier Gunner Holm.

Ildtopp er en spesiell blomst. I begynnelsen av sin levetid skal den ha masser av lys for å vokse. Opptil 20 timer om dagen. Derfor er den interessant i forbindelse med el-besparelser.

– Den skal kanskje ha 15 timer lys i gjennomsnitt om dagen. Basert på værutsiktene og algoritmen kan vi gi den 10 timer en dag, hvis strømmen er ekstremt dyr, og 20 den neste, hvis strømmen er rimeligere. I begynnelsen av levetiden er det virkelig mulighet for å optimere i forhold til el-prisene, sier Gunner Holm.

Opprinnelig ble prosjektet Dynagrow iverksatt for å imøtekomme den grønne omstillingen, men hastigheten på prosjektet har akselerert kraftig på grunn av de økende prisene på energi.

Gunner Holm forteller at de har observert at noen sorter har vist seg å klare seg bedre enn andre ved lavere lysnivå, noe som blir en parameter fremover når det skal velges nye sorter. Gartneriet vil utvikle disse egenskapene og krysse dem med andre sorter.

– Det er ikke alle gartnerier, og planter, som kan nyte godt av el-besparelser ved hjelp av datadreven lysregulering. Tomater skal for eksempel ha så mye lys som mulig, og da er det ikke mulig å justere på strømmen i forhold til el-prisene, men lysregulering kan brukes i mange andre typer virksomheter, sier Jan Corfixen Sørensen.

– I forbindelse med overgangen til fornybare energikilder ser vi svingende energipriser på grunn av sol, vind og vær. Samtidig stiger prisen om morgenen når folk setter over klesvasken, og igjen om kvelden når det skal lages kveldsmat og el-bilene skal lades opp. Dette kan vi ta høyde for, og dermed unngå de tidspunktene hvor el-prisene er som høyest, sier Sørensen.

Han sier videre at gartnerier har vært en opplagt bransje å teste teknologien på, men at den kan utvides til å gjelde andre energitunge bransjer, hvor det er mulig å optimere energiforbruket.

– Gartnerier har sine spesielle krav, mens andre industrier har andre, så det er viktig å ha sluttbrukerne i sentrum og å lage skreddersydde løsninger, sier Jan Corfixen Sørensen.