Man kan få inntrykk av at kraftproduksjon med solceller og vindkraft er de mest aktuelle og beste kraftproduksjonstiltakene fremover, men det stemmer ikke. 

Det klart beste kraftproduksjonstiltaket er å frigjøre elektrisitet fra bygg gjennom energieffektivisering, og å konvertere direkte elektrisk oppvarming til varmepumper, fjernvarme eller bioenergianlegg.

En av grunnene til at dette er de beste tiltakene, er at det vil føre til en permanent reduksjon i elektrisitetsforbruket når behovet for elektrisitet er størst, nemlig i kuldeperioder midt på vinteren.

En slik reduksjon vil redusere både effekt- og energiutfordringene, og dermed gjøre energiomstillingen enklere.

Elektrisitet fra solceller bidrar lite midt på vinteren. Når et høytrykk har senket seg over Skandinavia midtvinters er det også lite elektrisitet å hente fra vindkraft.

En annen grunn til at frigjøring av elektrisitet fra bygg er det beste kraftproduksjonstiltaket, er at den er fullstendig konfliktfri. Isolerer man en vegg, eller bytter vinduer, så blir ikke kontorene til Olje- og energidepartementet fylt opp av demonstranter. Monterer man en varmepumpe, eller kobler et bygg på fjernvarme, så blir det ikke protestaksjoner foran Stortinget.

En tredje grunn til at frigjøring av elektrisitet fra bygg er det beste kraftproduksjonstiltaket, er at det sannsynligvis vil kunne redusere behovet for nettutbygging med mange milliarder kroner.

Og sist, men ikke minst, vil det kunne føre til at byggeiere vil få lavere energiutgifter.

Effekt- og energiutfordringene fremover mot 2030 vil ikke være midt på sommeren, når vi er ute og bader eller sitter på en uterestaurant og nyter en iskrem. 

Effekt- og energiutfordringene kommer midtvinters når det er 10 til 15 kuldegrader og høytrykket har lagt seg over Nord-Europa og det er forsvinnende lite elproduksjon både fra sol og vindkraft.

Derfor må regjeringen når den legger frem sitt nye regime for kraftproduksjon og energieffektivisering, premiere tiltak som frigjør kraft permanent midt på vinteren, det vil si energieffektivisering som gir mest sparte kilowattimer midtvinters og omlegging fra direkte elektrisk oppvarming med panelovner og elektrokjeler til varmepumper, fjernvarme og bioenergianlegg.

Dette må gjøres for å få maksimal frigjøring av elektrisitet fra bygg:

- Endre byggeteknisk forskrift (TEK)

I juni i fjor presterte flertallet på stortinget å vedta en teknisk forskrift som gjør det mulig for nye bygg å bli varmet opp med direkte elektrisk oppvarming. Til tross for utsikter til elektrisitets- underskudd, effektkrise og høye elektrisitetspriser. 

Byggteknisk forskrift må endres slik at muligheten for å varme opp bygg og tappevann med kun direkte virkende elektrisitet reduseres til et minimum. 

Hvorfor skal man varme opp bygg med panelovner og elektrolkjeler, når man ved å installere et varmepumpeanlegg kan redusere elektrisitetsforbruket til oppvarming og tappevann med opptil 80 prosent? Kobler man bygget på fjernvarme, eller installerer et bioenergianlegg, kan man redusere elektrisitetsforbruket enda mer.

Det bør også legges som krav i teknisk forskrift at alle nye bygg bygges med energifleksibel oppvarming, det vil si luft- eller vannbåren varme. Da får man benyttet de mest effektive varmepumpene (luft-vann og væske-vann), og man kan koble bygget på fjernvarme og bioenergianlegg.

- RehabiliteringsTEK

Det må innføres en teknisk forskrift for rehabilitering av bygg. Her må det legges inn krav til energioppgradering. Det bør også legges inn krav om konvertering av oppvarming fra direkte elektrisitet til energifleksibel oppvarming med varmepumper, fjernvarme eller bioenergianlegg som varmekilde. Dette kravet må følges opp med støttekroner og gode finansieringsordninger. 

- Støtteordninger i eksisterende bygningsmasse

Det må etableres gode støtteordninger og finansieringsordninger mot eksisterende bygningsmasse.

Det er viktig å få etablert en ordning som motiverer byggeiere til å legge inn energifleksibel oppvarming. Det vil si luft- eller vannbåren varme. Det må være en fast forutsigbar støtteordning som er så kraftig at det er et dårlig alternativ å ikke gjøre det.

Ellers må det innføres en permanent støtteordning for energitiltak, slik det var skissert i Arnstad-rapporten fra 2010. Dekker man 40 prosent av merkostnadene, og kombinerer det med gode finansieringsordninger, som grønne lån, så vil det sannsynligvis være utløsende for mange energitiltak i eksisterende bygningsmasse.