Dette melder Gemini.
To bydeler i Trondheim er foregangsprosjekter som smarte bydeler, og hva er det som gjør disse bydelene så smarte? Blant annet svære batterier som bidrar til at overskuddsstrøm kan brukes i nabolaget, og et helt nytt energisystem som gjør at strøm kan selges til nabobygg.
Energisystemet og løsningene er utviklet i et samarbeid mellom næringsliv, kommunen og NTNU-forskere ved Fakultet for arkitektur og design og Fakultet for informasjonsteknologi og elektronikk.
Overskuddsenergi skal varme opp hotell og svømmebasseng
På Brattøra ved Trondheimsfjorden ligger tre store bygg som produserer mer strøm enn de forbruker selv: Powerhouse, et nybygd høyteknologisk smartbygg hvor hele overflaten er dekket av solceller, utdanningsinstitusjonen BI som har taket dekket av solceller samt Miljødirektoratet.
Disse tre byggene som ligger vegg i vegg, produserer også overskuddsenergi gjennom varmepumpesystemer.
Et steinkast unna ligger det store kongresshotellet Clarion og badeanlegget Pirbadet med flere oppvarmede basseng og badstuer.
Begge byggene har behov for mye energi til drift, men de trenger ulik mengde energi til ulike tidspunkt. For eksempel trenger Pirbadet mye energi når aktiviteten er stor på ettermiddag/kveld.
Lagrer strøm i stort batterilager
De som produserer energi via solceller kan ha stor produksjon på dager med gunstige solforhold, og mindre produksjon på andre dager. Da blir løsningen å lagre overskuddet i enorme batterier, som bedrifter og bygg i nabolaget kan kjøpe strøm fra når de har behov.
Et stort batterilager står klart til bruk mellom byggene på Brattøra
Flere bedrifter i nabolaget skal bli en del av det lokale markedet for utveksling av kraft på Brattøra: Rockheim museet for populærmusikk, Trondheim kjøle- og fryselager og den oppvarmede gangbroa som går over jernbanelinjene.
Dessuten vil el-bussene som har ladestasjon her, kunne fylles med overskuddskraft fra batterilageret ,eller lade direkte fra solcellestrøm.
Dagens lovverk hindrer lokal utnyttelse av energi
Men det er ett stort hindrer for å iverksette denne energiutvekslingen i nabolaget: - Dagens regelverk gjør at overskuddsenergi ikke kan kjøpes og selges lokalt uten omsetningskonsesjon, forteller Bjørn Ove Berthelsen, prosjektleder for +CityxChange i Trondheim kommune til gemini.no.
Overskuddsstrøm selges i dag til det overliggende markedet i stedet for til naboene. Dermed tar overskuddsenergien fra for eksempel Powerhouse en omvei før den muligens kommer til nabobygget Pirbadet, og for å transportere strøm kreves det energi.
Tapene i nettet øker med avstanden som elkraften må transporteres. Opp mot 10 prosent av strømmen som produseres i Norge går i dag til spille.
- Trondheim kommune har nettopp fått dispensasjon fra regelverket for å kunne teste lokale markeder og utnytte energien på en bedre måte. Ingen i verden har gjort dette før, med avregning og fakturering av lokalprodusert overskuddsenergi, forteller Bjørn Ove Berthelsen.
Det har tatt flere år å få denne dispensasjonen.
Jobber sammen for endring av lovverk
Det ble i fjor oppnevnt et nasjonalt utvalg som skal vurdere strømnettet i Norge. Trondheim kommune, Trøndelag fylkeskommune, næringsaktører og forskere ved NTNU har utfordret Strømnettutvalget til å se nærmere på energiregelverket.
Marit Myrstad som jobber med næringsutvikling i rådmannens fagstab i Trondheim, sier at dagens regelverk er avhengig av dispensasjoner som er svært tidkrevende og som hemmer pilotering.
- Det er avgjørende med et framtidsrettet regelverk som tilrettelegger med insentiver som fremmer lokal produksjon. Med endringer i lovverket kan vi ta i bruk og teste ut hvordan ny teknologi og digitale lokale energimarkeder kan bidra til energismarte byer, sier Myrstad.
