- Vi ønsker økt fokus på fotosyntesen i klimakampen. Rapporten “Kortere vei til lengre skip” viser at det er et betydelig potensial for å binde mer CO2 ved å legge til rette for økt fotosyntese, til en vesentlige lavere kostnad enn ved industriell fangst- og lagring, sier Knut Skinnes, daglig leder i Green House i en pressemelding.
- Samtidig kan vi øke produksjonen og uttaket av fornybare ressurser som kan erstatte fossile ressurser, og dermed bidra til å redusere de fossile klimagassutslippene, sier Skinnes.
Aktørene som står bak meldingen, vil understreke at de er positive til betydelig økt bruk av midler på klimatiltak. Det er positivt at det blir satset på ulike teknologier, som Langskip, for å løse klimautfordringen. Det sentrale for oss er å underbygge at en betydelig satsing på naturens egen karbonfangst og -lagring er kostnadseffektivt og treffsikkert som klimatiltak, samtidig som det ofte gir andre verdiskapende effekter for samfunnet.
Med de rette incentivene vil matprodusenten, skogbrukeren og fiskeren,de som produserer på lag med naturen ,være de fremste arbeiderene for et mer levelig klima.
Fotosyntesen er overlegen all klimateknologi
Rapporten ble lansert samme dag som Oplandske Bioenergi åpnet sitt biokullanlegg på Rudshøgda. Biokull består for det meste av karbon, og Oplandske kaller det Norges første kommersielle karbonfangstanlegg. Norges Skogeierforbund er svært positive til etableringen av anlegget, og bruker anledningen til å rette fokuset mot skogen som klima- løsningen.
- Skogen i dag tar opp over halvparten av Norges klimagassutslipp, og forsyner oss med fornybare råvarer til bygg og energi, sier Per Skorge, direktør i Skogeierforbundet.
I rapporten pekes det på at en ny storstilt skogplanting, og skogkultivering, er både nødvendig og kostnadseffektivt, for å redusere innholdet av atmosfærisk CO2.
- Hvis vi gjennomfører en ny, storstilt skogsatsing, vil opptaket øke gradvis og være vesentlig høyere i 2100 enn i dag. Samtidig vil vi få større tilgang på fornybare materialer fra et bærekraftig skogbruk, som vi er avhengige av i det grønne skiftet. Norsk skog er i verdenstoppen på karbonfangst, sier Skorge.
Dyr karbonfangst?
Langskip er Norges største klimasatsningen, og regjeringen støtter prosjektet med 16,8 milliarder kroner. Langskip skal fange CO2 fra industrien ved Brevik og søppelforbrenning ved Klemetsrud i Oslo, og pumpe det ned under berggrunn i Nordsjøen. De mest sentrale målene er å fange 48 millioner tonn CO2 over en periode på ti år. Dette vil gi en statlig kostnad på 3100 4700 kr pr. tonn CO2.
- Vi er positive til klimatiltak som bidrar til at vi når målene i Parisavtalen, samtidig som vi ønsker en større satsning på fotosyntesen. Biokull er et svært lovende klimatiltak, og jordbruket kan bidra med karbonfangst så lenge vi får de rette incentiv- ordningene, sier Egil Hoen, nestleder i Bondelaget.
Det bør kraftfulle incentivordninger på plass for å stimulere bonden til å videreutvikle sitt klimaarbeid. Både bonden og industrien trenger gode virkemidler for å bidra i klimakampen, sier Hoen.
Bondelaget peker også på fangvekster som en effektiv og rimelig klimaløsning. Fangvekster vil si å ha grønt plantedekke på jordet etter at hovedveksten er høstet, og dermed bindes det mer karbon gjennom fotosyntesen.
Dette er et utdrag av en sak som du i sin helhet finner i EnergiRapporten nr. 22/2021. Du kan bestille abonnement på EnergiRapporten her!
