- Hybride solceller/solfangere (PVT) er egentlig en ganske grei teknologi. Det er et solpanel med en solkollektor like under, som drar ut varmen, sa Asbjørn Orheim Stoveland i Sweco da han fortalte om anlegget på årets Solenergidag i mai.

- Virkningsgraden til solceller er relativt kjent. Den ligger på 15 til 20 prosent avhengig av teknologi, sier Stoveland. Et av flere viktige parametre for et solcelleanlegg, er temperaturkoeffisienten. Den viser at jo varmere solcellene blir, desto mer faller virkningsgraden. – Når solcellepaneler står ute i solen og produserer strøm så blir de varme, og man går glipp av en større andel av den tilgjengelige solproduksjonen, sier Stoveland.

- Spørsmålet som da meldte seg, er om vi kan trekke denne varmen ut av panelene og bruke den et annet sted, til oppvarming i bygget for eksempel, sier Stoveland. 

- Det vil si, vi kan ta varmen fra et sted den er uønsket til et sted den er ønsket. Det er dette som er energikonseptet på Varden skole.

Varmen ledes ut av panelene ved hjelp av rør. Varmen går da videre til akkumulering og til den kalde siden av en bergvarmepumpe. Den vil bli hjertet i energisystemet på Varden skole. Den skal forsyne bygget med ventilasjonsvarme, oppvarming og tappevann. Varmepumpen bruker primært en brønnpark som varmekilde.

Når det er varme tilgjengelig og temperaturen i panelene er høy nok, brukes varmen fra PVT- panelene til å ettervarme vannet som kommer opp fra bakken og som skal videre til varmepumpen.

- Når vi trekker ut varmen på denne måten, får vi kjølt ned solcellene. Vi får økt produksjonen fra solcellene, og vi øker temperaturen på fordampningssiden på varmepumpen. Det vil si at vi øker COPen til varmepumpen og reduserer energiforbruket til den.

- Varmen brukes også til å forvarme varmt tappevann på skolen, og hvis vi har ytterligere overskuddsvarme så brukes den varmen til å lade borehullene, sier Stoveland.

- Avhengig av graden av kjøling, vil vi kunne øke den relative virkningsgraden av solceller med mellom 10 og 30 prosent. I tillegg har vi varmeproduksjon som kan brukes andre steder. Dette viser resultatet av en studie vi gjorde i forkant av prosjektet, sier Stoveland.

Sparer 40 prosent av tilgjengelig takareal

- Og ved å gjøre dette er det mulig å spare så mye som 40 prosent av tilgjengelig takareal. Hvis vi skulle ha skiftet ut PVT-anlegget med et adskilt solcelle- og solfangeranlegg, måtte vi har økt solcellearealet for å kompensere for mangel på kjøling, og ha lagt på ekstra solfangere for å få ekstra varmeproduksjon, sier Stoveland.

På Varden skole, som er under bygging, skal det skal det monteres 130 m2 PVT-paneler. 

- Med disse har vi som mål å produsere 18 000 kWh elektrisitet og å redusere el-forbruket til varmepumpen med 41 000 kWh sammenlignet med en standardløsning, sier Stoveland.

Fra 210 kWh per m2 år til 39 kWh per m2

Varden skole er et bygg fra 1964 som Bergen kommune skal rehabilitere.

- Vi valgte så se helhetlig på bygget, og ikke bare få inn et energiproduksjonssystem, men også få ned energiforbruket. Målet er å dekke så mye av energiforbruket som vi kan med lokale energikilder, det vil si sol og varme fra grunnen, sier Stoveland.

- Historisk sett er energiforbruket på dette bygget 210 kWh per m2 per år. Det skal vi redusere til 39 kWh per m2, sier Stoveland. Dette skal de klare ved å ta for seg bygget i to deler. Bygningsdel A skal rehabiliteres så mye som mulig. Det skal tettes, elimineres kuldebroer, etterisoleres og settes inn nytt teknisk system osv.  Bygningsdel B skal rives og gjenoppbygges som passivhus.

- Sommeren 2017 skal dette bygget være realisert, så vi gleder oss til å se hvordan dette vil virke og om det svarer til forventningene, sier Asbjørn Orheim Stoveland i Sweco.