Dette sa Ulf Eriksen fra Statkraft på Hydrogenkonferansen den 27. mai. – Solkraften er faktisk konkurransedyktig med eksisterende kullkraft. Det betyr at man heller kan bygge et nytt solkraftverk, enn å fyre opp det kullkraftverket man allerede har bygget.

Et annet eksempel Eriksen nevnte, var fra Nord-Europa.

- Her vil det være billigere å etablere landbasert vind enn å bygge ny gasskraft. Vindkraft er også konkurransedyktig overfor eksisterende gasskraftverk, sa han.

Tung støtte bakgrunn for kostnadsnedgang

For både solkraft og landbasert vind har det vært et bratt fall i kostnadene. 

- Grunnen til dette er at de har fått tung støtte, ikke minst i Tyskland, som utløste veksten som igjen har ført til kostnadsreduksjonen, sa Eriksen. 

- Nå er støtteordningene i ferd med å trappes ned. Det er i en overgangsfase man trenger støtte for å komme i gang.

40 000 TWh i 2040

Statkraft lager en analyse hvert år, om hvordan de tror markedet vil se ut frem mot 2040. Ifølge selskapets lavutslippscenario vil kraftforbruket i verden øke fra dagens 25 000 TWh til 40 000 TWh i 2040. 

- 70 prosent av dette vil være fra fornybare energikilder, og solkraft vil være den største kraftproduksjonskilden i 2040, i henhold til denne analysen, sa Eriksen.

Skal vi klare å avkarbonisere for eksempel transportsektoren, må vi inn med nullutstlippsløsninger. Da er det elektriske løsninger som gjelder. Enten med batterier eller med hydrogen og brenselsceller, sa Eriksen. – Man kan også bruke ammoniakk gjennom en brenselscelle; det vil også være utslippsfritt.

For å lykkes med avkarbonisering, må vi over på elektriske løsninger. 

- Vi tror vi får en kraftig dreining mot elektriske løsninger i industri, bygninger og transport, og det er bakgrunnen for den veksten vi får i kraftforbruket frem mot 2040, sa Eriksen.

Hydrogen døråpner mot mobile applikasjoner

- Vi er en produsent av fornybar energi, og er vant til å levere kraft til stasjonære applikasjoner. Det som er så spennende med hydrogen, er at vi kan begynne å levere kraften vår også inn i mobile applikasjoner, som skip og biler, sa Eriksen. 

- Det vi ser for oss, er å gå lengre ut i verdikjeden. Vi har levert fornybar kraft, men vi skal også levere fornybar energi, og vi ønsker å jobbe sammen med partnere for å bevege oss lengre ut i verdikjeden.

Elektrolysørkostnadene vil gå ned

Eriksen tror at kostnaden for elektrolysører vil falle kraftig. 

- Aktører i bransjen mener kostnaden for elektrolysører skal ned med 40 prosent i løpet av et par år. Deretter skal kostnadene ned med ytterligere 40 prosent, sa Eriksen. 

- Vi tror vi har undervurdert fallet i kostnaden på elektrolysører. De kommer til å falle dramatisk i pris, når vi får markedet i gang.

Helelektriske løsninger også i skipsfart

Batteriløsninger, tror Eriksen, er en god løsning på korte fergestrekk. – Men batterier har så lav energitetthet at det er en utfordring å få plass til batteriene, hvis man skal noe særlig langt med et fartøy, sa han.

Grønt hydrogen egner seg til korte og mellomlange reiser med skip. – Det er komplisert å håndtere en gass som skal kjøles ned til minus 253 grader, men det er sikkert løsbart, sa Eriksen. 

- Hydrogen har jo også den egenskapen at det tar en del plass.


Dette er et utdrag av en sak som du i sin helhet finner i EnergiRapporten nr. 27/2019. Du kan bestille abonnement på EnergiRapporten her!