Dette sa Ulf Eriksen fra Statkraft på Hydrogenkonferansen den 27. mai. Solkraften er faktisk konkurransedyktig med eksisterende kullkraft. Det betyr at man heller kan bygge et nytt solkraftverk, enn å fyre opp det kullkraftverket man allerede har bygget.
Et annet eksempel Eriksen nevnte, var fra Nord-Europa.
- Her vil det være billigere å etablere landbasert vind enn å bygge ny gasskraft. Vindkraft er også konkurransedyktig overfor eksisterende gasskraftverk, sa han.
Tung støtte bakgrunn for kostnadsnedgang
For både solkraft og landbasert vind har det vært et bratt fall i kostnadene.
- Grunnen til dette er at de har fått tung støtte, ikke minst i Tyskland, som utløste veksten som igjen har ført til kostnadsreduksjonen, sa Eriksen.
- Nå er støtteordningene i ferd med å trappes ned. Det er i en overgangsfase man trenger støtte for å komme i gang.
40 000 TWh i 2040
Statkraft lager en analyse hvert år, om hvordan de tror markedet vil se ut frem mot 2040. Ifølge selskapets lavutslippscenario vil kraftforbruket i verden øke fra dagens 25 000 TWh til 40 000 TWh i 2040.
- 70 prosent av dette vil være fra fornybare energikilder, og solkraft vil være den største kraftproduksjonskilden i 2040, i henhold til denne analysen, sa Eriksen.
Skal vi klare å avkarbonisere for eksempel transportsektoren, må vi inn med nullutstlippsløsninger. Da er det elektriske løsninger som gjelder. Enten med batterier eller med hydrogen og brenselsceller, sa Eriksen. Man kan også bruke ammoniakk gjennom en brenselscelle; det vil også være utslippsfritt.
For å lykkes med avkarbonisering, må vi over på elektriske løsninger.
- Vi tror vi får en kraftig dreining mot elektriske løsninger i industri, bygninger og transport, og det er bakgrunnen for den veksten vi får i kraftforbruket frem mot 2040, sa Eriksen.
Hydrogen døråpner mot mobile applikasjoner
- Vi er en produsent av fornybar energi, og er vant til å levere kraft til stasjonære applikasjoner. Det som er så spennende med hydrogen, er at vi kan begynne å levere kraften vår også inn i mobile applikasjoner, som skip og biler, sa Eriksen.
- Det vi ser for oss, er å gå lengre ut i verdikjeden. Vi har levert fornybar kraft, men vi skal også levere fornybar energi, og vi ønsker å jobbe sammen med partnere for å bevege oss lengre ut i verdikjeden.
Elektrolysørkostnadene vil gå ned
Eriksen tror at kostnaden for elektrolysører vil falle kraftig.
- Aktører i bransjen mener kostnaden for elektrolysører skal ned med 40 prosent i løpet av et par år. Deretter skal kostnadene ned med ytterligere 40 prosent, sa Eriksen.
- Vi tror vi har undervurdert fallet i kostnaden på elektrolysører. De kommer til å falle dramatisk i pris, når vi får markedet i gang.
Helelektriske løsninger også i skipsfart
Batteriløsninger, tror Eriksen, er en god løsning på korte fergestrekk. Men batterier har så lav energitetthet at det er en utfordring å få plass til batteriene, hvis man skal noe særlig langt med et fartøy, sa han.
Grønt hydrogen egner seg til korte og mellomlange reiser med skip. Det er komplisert å håndtere en gass som skal kjøles ned til minus 253 grader, men det er sikkert løsbart, sa Eriksen.
- Hydrogen har jo også den egenskapen at det tar en del plass.
Dette er et utdrag av en sak som du i sin helhet finner i EnergiRapporten nr. 27/2019. Du kan bestille abonnement på EnergiRapporten her!