Energiforbruket i nye bygg er dramatisk redusert. - Vi har blitt veldig flinke til å bygge bedre og bruke mindre energi. Forbruket var tidligere 160 til 170 kWh per m2 til varmtvann og varme, mens vi nå er nede i 30 til 40 kWh per m2, sa teknisk direktør Tor Olsen i AF Gruppen på Varmepumpekonferansen i mars.
- Effektbehovet har ikke gått like mye ned. Vi har fortsatt et forholdsvis høyt effektbehov, som gjør at det å satse på elektrisk oppvarming kan bli dyrt, sier han.
Men den største bekymringen til Olsen er at prisen på varmeanleggene stiger selv om det brukes mye mindre energi.
- Det er for dyrt å bygge tradisjonelle varmeanlegg i dag i forhold til den energibruken vi har. Derfor har vi sett på alternative løsninger i leilighetsbygget i Bjørvika, sier Olsen.
- Det er tre trinn vi har sett spesielt på, det ene er å redusere omfanget av varmeanlegget, det andre er å se på enklere løsninger for varmeanlegget og det tredje er å få en effektiv produksjon på byggeplassen, sa Tor Olsen.

- Det er for dyrt å bygge tradisjonelle varmeanlegg i dag i forhold til den energibruken vi har, sier teknisk direktør Tor Olsen i AF Gruppen. Her avbildet på Varmepumpekonferansen i mars. Foto: Tekniske Nyheter
Et grep som er gjort, er å bruke tappevannsledningen som varmetilførsel til leilighetene.
- Vi bygger ikke et komplett varmeanlegg, vi tilfører kun tappevann, sier Olsen.
I hver leilighet plasseres det et prefabrikkert skap som inneholder en varmeveksler, en liten pumpe og en ekspansjonstank.
- Varmeveksleren fordeler varme til bad og til viftekonvektoren. I praksis betyr dette at vi har et lukket varmeanlegg i hver leilighet, sier Olsen.
Kun vannbåren varme på badet
For å redusere omfanget av varmeanlegget, har AF Gruppen i prosjektet i Bjørvika gått bort fra å varme hele leiligheten med gulvarme. De ser på en løsning der de kun har vannbåren varme på badet.
- Dette er en god løsning, investeringskostnaden for vannbåren varme på bad er akkurat den samme som for elektrisk varme, sier Olsen. - Det er ikke et argument at det er dyrere med vannbåren varme.
AF Gruppen mener også at det ikke er behov for å varme opp soverom lengre. I prosjektet i Bjørvika dropper de all varme i soverom.
- Der bruker man forsvinnende lite energi, sier Olsen.
Viftekonvektor istedenfor radiator
De går også bort fra løsningen med tradisjonelle radiatorer under vinduer. - Her er det snakk om utsiktsleiligheter med store glassflater. Da ønsker man ikke å ha radiatorer under vinduene, sier Olsen.
- I prosjektet i Bjørvika har vi valgt en sentral varmekilde, en viftekonvektor. Grunnen til at vi ønsker å bruke en konvektor, er at med en vifte så får vi bedre luftsirkulasjon, sier Olsen.
Kjøling blir mer og mer aktuelt
Med viftekonvektor installert i leilighetene er det også muligheter for å levere kjøling.
- Vi ser at kjøling er i ferd med å bli et behov, fordi leilighetene rett og slett blir for varme. Det er store vindusflater, solinnstråling og begrensede muligheter for lufting som gjør at det i flere leiligheter er anbefalt å bruke kjøling, sier Olsen.
I første byggetrinn i Bjørvika brukte AF Gruppen ikke kjøling, men i neste byggetrinn som ligger ved kaikanten, har utbygger bestemt at alle leilighetseierne får kjøling med på kjøpet. Et annet problem som dukket opp i Bjørvika, var at kaldtvannet ikke er kaldt.
- Man bruker veldig mye vann fordi man tapper og tapper og tapper. Og det blir aldri kaldt vann i springen. Der har vi sett på en løsning der vi kjøler kaldtvannet og bruker det som energikilde til en varmepumpe, sier Olsen.
Dette er et utdrag av en sak som du i sin helhet finner i EnergiRapporten nr. 15/2018. Du kan bestille abonnement på EnergiRapporten her!