Fornybare ressurser som sol, vann, vind og tre representerer framtiden. I Norge har vi rik tilgang på disse ressursene, men de må forvaltes og kombineres slik at vi får mest mulig ut av hver av dem.
La oss ta et eksempel. I Norge er vi verdensmestere på fornybar strøm. Tilnærmet all elektrisitet kommer fra fornybar og utslippsfri vannkraft, få land i verden kan skilte med det samme. Skal du varme opp huset på en klimavennlig måte, trenger du derfor ikke noe annet enn strøm.
Samtidig er det slik at vi har store mengder fossil energi som skal fases ut de kommende årene. Mye av denne energien må erstattes av strøm, for eksempel til elbillading. Det samme vil etter hvert skje i Europa. Det blir enda større knapphet på fornybar strøm enn i dag, og det styrker behovet for bioenergi.
I dag fyrer vi med over 10 TWh bioenergi i Norge. Litt over halvparten av dette er vedfyring, som alene tilsvarer over 10 Altakraftverk i energi. I tillegg avlaster biofyring strømnettet, spesielt når det er kaldt og belastningen er størst, og reduserer sådan både behovet for økt kraft- og linjeutbygging.
Norsk bioenergi kommer i dag fra skog og rester av skog som ikke har avsetning til annen produksjon. Det er enten rester fra avvirkning av tømmer til industrien, eller skog som ikke kan benyttes til byggematerialer, slik som mye av lauvskogen. Bioenergi er derfor ingen konkurrent til den norske treindustrien.
Skal man drive et bærekraftig og klimavennlig skogbruk, er det viktig at man forvalter skogen slik at den legger på seg og lagrer mer karbon over tid. Det er nettopp det som skjer i Norge, hvor den årlige tilveksten etter hogst tilsvarer 23 millioner tonn lagret CO2, eller cirka halvparten av våre totale utslipp. Noe som betyr at vi med god klimasamvittighet kan låne litt karbon fra skogen til oppvarming.
