Fra det svensk-norske elsertifikatmarkedet startet i 2012 til og med 2013, har norske strømkunder innbetalt 1,76 milliarder kroner til ordningen.
I samme periode har ordningen bidratt til 6,2 TWh ny fornybar produksjonskapasitet (normalårsproduksjon). Av denne produksjonskapasiteten er 0,9 TWh i Norge og 5,3 TWh i Sverige. Det vil si at 85 prosent av produksjonskapasiteten er bygd ut i Sverige.
Elsertifikatordningen skal finansieres med 50 prosent hver fra norske og svenske strømkunder. Men det er ikke gitt at utbyggingen skjer med 50 prosent i hvert av landene, som statistikken for de to første årene viser. Dette er det markedet som bestemmer.
Dette førte til at 85 prosent av 1,76 milliarder kroner, altså 1,5 milliarder kroner fra norske strømkunder, gikk til svensk kraftutbygging i 2012 og 2013, mens kun 15 prosent av det svenske strømkunder har innbetalt har gått til norsk kraftutbygging.
I elsertifikatmarkedets levetid, frem til 2035, vil norske strømkunder innbetale 8,1 milliarder kroner, gitt samme forutsetninger som i 2013. Det vil si en sertifikatpris på 17,8 øre/kWh, det beregningsrelevante elektrisitetsforbruket er på 80 TWh og at den lovbestemte kvotekurven blir uendret. (Regnestykket er foretatt på regneark levert av NVE).
Hvis denne tendensen med 85 prosent utbygging i Sverige skulle forsette i det svensk-norske elsertifikatmarkedets levetid, vil norske strømkunder finansiere svensk kraftutbygging med 0,9 milliarder kroner. Kun 15 prosent, eller 7,2 milliarder, vil da gå den andre veien fra svenske strømkunder til Norge.
Hvis norske politikere før elsertifikatordningen ble vedtatt hadde blitt presentert for dette scenariet, ville ordningen aldri blitt vedtatt.
Derfor er det ikke merkverdig at regjeringen i statsbudsjettet har foreslått gunstigere avskrivningsregler for vindkraftverk og heving av innslagspunktet for grunnrenteskatt for småkraftverk, slik at flere småkraftverk fritas for denne skatten og dermed får skattelette. Dette blir gjort for å få mer av kraftutbyggingen til Norge.
Dette vil føre til at norsk småkraft- og vindkraftutbygging vil bli ytterligere subsidiert. Hvor mye er vi villige til at dette skal koste norske strømkunder og norske skattebetalere? Naturinngrepene ved vindkraft- og småkraftutbygging gjør at utbyggingen er omstridt. Finnes det alternativer?
Arnstad-utvalgets rapport fra 2010 viste potensialet for energieffektivisering i norske bygninger. Rapporten konkluderte med at vi kan redusere energiforbruket i Norge med 40 TWh frem til 2040. I følge SSB er cirka 75 prosent av energiforbruket i norske bygg elektrisitet. Det vil si at det ville være mulig å frigjøre 30 TWh med elektrisitet. Til sammenlikning er målet for elsertifikatsystemet 26,4 TWh med økt elektrisitetsproduksjon til sammen i Norge og Sverige.
I tillegg til energieffektivisering finnes det store potensialer for frigjøring av elektrisitet ved energiomlegging. Solvarme vil for eksempel kunne erstatte store deler av tappevannsforbruket i norske bygg i sommerhalvåret. Varme fra omgivelsene (varmepumpeteknologi) og bioenergi vil ytterligere kunne erstatte og redusere elektrisk oppvarming.
Elsertifikatordningen bør vurderes
Istedenfor at norske strømkunder skal betale rundt 50 milliarder kroner til en omstridt vind- og småkraftutbygging, hvor mesteparten av utbyggingen til nå foregår i Sverige, kunne heller pengene blitt brukt til energieffektvisering og energiomlegging i Norge. Da ville strømkundene fått bedre støtteordninger til energieffektivisering- og energiomleggingstiltak, som igjen ville føre til lavere strømutgifter for folk flest og bedre lønnsomhet for norsk næringsliv.
