Det sier divisjonsdirektør Energi i Sweco, Jon-Viking Thunes, til Moment- et nettmagasin utgitt av Sweco Norge. Med dagens nybyggingsaktivitet vil det ta bortimot 50 år å oppgradere norsk bygningsmasse til en ønskelig miljøstandard.
- Alt som kan gjenbrukes gir miljøgevinst og har samfunnsøkonomisk betydning ved at vi får ned energibruken, og dermed de miljøskadelige utslippene, sier Thunes.
Thunes mener nye og utvidede støtteordninger vil være avgjørende for at politikerne skal nå sine ambisiøse klimamål.
- Myndighetenes skjerping av kravene i teknisk forskrift har vært oppdragende for hele bransjen. Byggebransjen har fått en mer seriøs tilnærming til detaljer og det å tenke miljø. Men hvis vi skal få fart på det grønne skiftet, må strengere krav kombineres med økonomiske incentiver, sier Thunes til Moment.
Rehabilitering innebærer normalt å bevare bygningskonstruksjonen. I dette ligger det en betydelig CO2-gevinst, siden det ikke er nødvendig å produsere ny betong eller stål. Mye kan repareres og oppgraderes uten at teknisk forskrift slår inn for fullt og gjør en mulig rehabilitering unødvendig komplisert og kostbar.
- Bare ved å få de tekniske anleggene til å fungere slik det opprinnelig var tenkt, har det vist seg at det er mulig å halvere energiforbruket. Du kan spare mye, både energi og miljøet, nesten uten å gjøre investeringer utover tid til innregulering og tilpasninger, sier Thunes.
I en landsrepresentativ undersøkelse Norstat har gjennomført for Sweco, svarer bare 4 prosent at reduksjon av energiforbruk i bygg er det viktigste Norge kan gjøre for å bremse klimaendringene. De aller fleste mente at utviklingen av ny miljøteknologi gir størst effekt for miljøet.
- Det hersker en oppfatning av at vi trenger et teknologiløft. Det gjør vi ikke. Innen bygg og anlegg har vi hatt en voldsom forbedring av ytelse og virkningsgrad. Vi har nok teknologi, kunnskap og økonomi til å løse miljøutfordringen, sier Thunes til Moment.
- Det eneste vi mangler er en felles overordnet strategi og genuin vilje til å gjennomføre det. Viljen hos den enkelte aktør er dessverre veldig styrt av kortsiktig økonomisk gevinst, og det er der de offentlige incentivene kommer inn.
