Dette skriver Andreas Strømsheim-Aamodt i NHO Elektro i et innlegg, ifølge nettsiden til NHO Elektro.

Resultatet av regjeringens passivitet kan bli skyhøye strømregninger for folk flest, skriver Strømsheim-Aamodt.

Siden våren 2023 har solkraftmarkedet for privathus falt med over 70 prosent. Det er dramatisk og skjer i en tid hvor vi er på vei inn i et massivt kraftunderskudd uten politiske tiltak som kan gjøre noe med det. I verste fall må både klimamål og grønn næringsutvikling settes på vent – i tillegg til at folk må venne seg til betydelig høyere strømregninger.

I løpet av høsten har vi fått flere meldinger om bedrifter som enten har kuttet ut eller kraftig redusert sin satsing i solkraftmarkedet, med det resultat at mange dyktige arbeidstakere nå er på leting etter en ny jobb.

Årsaken til kollapsen er sammensatt, men handler om rammevilkårene for grønn kraftutbygging på hustak i både bygd og by. De siste par årene har regjeringen truet husholdningene med solskatt, redusert Enova-støtten og økt strømstøtten. Sånn sett bør ingen være overrasket over kollapsen i solcellemarkedet.

– Vi mener regjeringen må gjøre mer for å motivere folk og bedrifter til å investere i solcellekraft. Stortinget har tross alt gitt regjeringen en marsjordre: Legg til rette for at det produseres 8 TWh solkraft innen 2030. Det tilsvarer litt under strømforbruket til Oslo i løpet av et år. Og i budsjettenigheten mellom Ap, Sp og SV er det heller ikke lagt inn noe kraftløft for solkraft, skriver Strømsheim-Aamodt.

Det viktigste nå er å få på plass bedre og mer forutsigbare støtteordninger, både for husholdninger og næringslivet. Så må vi få et regelverk som gjør det mulig å dele overskuddsstrøm med naboene. I tillegg må vi endre innretningen på strømstøtten, slik at de som investerer i solceller ikke blir straffet økonomisk.

Vi heier på regjeringen og ønsker at de skal lykkes, men de må ville det selv. Først når de tar grep og leverer en politikk som løser problemet, får vi solkraftmarkedet opp på bena igjen.