Dette sa energi- og miljørådgiver Jennifer Lamson fra Höegh Eiendom under åpningen av sirkulærprosjektet Kristian Augusts gate 23 (KA23) den 8. februar.

- Vi i Höegh Eiendom har et overordnet bærekraftsmål om å redusere utslippene med 35 prosent innen 2025. Det forplikter, og vi ser at ombruk er et viktig bidrag for at vi skal nå de målene. Derfor har ombruk blitt en del av vår klimastrategi, sa Lamson.

- Det er flere årsaker til at Kristian Augusts gate 23 ble et ombruksprosjekt. Vi stiller blant annet krav til bærekraft i alle våre prosjekter, nettopp for å klare å nå de overordnede målene. Vi har vært så heldige å få med oss to fremoverlente leietakere, Dentsu og Simula, som har vært opptatte av bærekraft og satt dette høyt på agendaen, noe som gjorde at også vi har måttet strekke oss lenger. Uten dem hadde ikke prosjektet blitt like bra, sa Lamson.

- Fasaden på KA23 er vernet, derfor måtte vi tenke bevaring foran riving fra begynnelsen av. Det innvendige i bygget har ingen vernestatus. Men vi så at det hadde så mange gode kvaliteter at vi ønsket å bevare det. Etter å ha studert Futurebuilts kriteriesett for sirkulære bygg, forsto vi at KA23 var et veldig godt egnet ombruksprosjekt, sa Lamson.

Energi- og miljørådgiver Jennifer Lamson i Höegh Eiendom. Foto: Höegh Eiendom

Brukte klimagassregnskapet som styring

- Vi brukte klimagassregnskapet som styring gjennom hele prosjektet, og vi delte ombruksprosjektet vårt inn i fire faser: Ombrukskartlegging, ombruk, ombruksbarhet og fleksibiltet og dokumentasjon, sa Lamson.

- Det var ikke sånn at vi skulle ombruke alt til enhver pris, men vi ønsket å gjøre ordentlige vurderinger for å se på mulighetene og potensialet, sa Lamson.

- Vi fikk en oversikt over materialer som ikke var egnet for ombruk på grunn av miljøgifter og som måtte ut av kretsløpet. Vi fikk også en oversikt over materialer som vi kunne bruke internt i bygget, og materialer som vi ikke trengte i vårt prosjekt, men som vi kunne donere bort til andre prosjekter, sa Lamson.

 

Disse gulvteppene i Kristian Augustsgate 23 er laget av plastflasker og gamle fiskegarn. Foto: Arild Danielsen

Dette førte til at det ble donert 8 tonn med skillevegger og kjøkken og 165 m2 med himlingsplater til KA13-prosjektet, og over 300 tonn med teglstein som ikke var egnet for direkte ombruk, men som ble levert til Østfold Gress, og som nå blir dreneringsmasse for sirkulære bygg.

- Byggets særegne kvaliteter, som originale vegger og terrassegulv, er ganske enkle å ombruke. Her handler det bare om å ønske å bevare dette, og la disse kvalitetene skinne, sa Lamson.

- Men det har også vært noen utfordringer. I peisrommet måtte vi demontere og montere på nytt igjen. Men det har nå blitt et utrolig fint og stilig rom, sa Lamson.

Energieffektive vinduer med sjel

For å bevare byggets egenart krevdes det litt mer av arkitekten. De måtte gjøre dette på byggets premisser. Det gikk blant annet på å beholde dører, søyler og vegger. – Vi ønsket også å energieffektivisere vinduene. Vi måtte demontere karmene, og remonterte de etterpå. Nå har vi fått energieffektive vinduer med sjel, som er meget fine, sa Lamson.

- Kan bli bedre på ombruk av teknikk

Når det gjelder teknikk så har Höegh Eiendom ombrukte det de kunne, og det de mente var forsvarlig. - Her mener jeg vi kan bli bedre. Vi trenger mer kunnskap om dette med VVS og tekniske anlegg og dets miljøpåvirkninger. Jeg tror det er et stort potensial her, sa Lamson.

Höegh Eiendom holder på med et forskningsprosjekt sammen med Erichsen og Horgen, hvor de ser nærmere på grønn VVS. - Dette prosjektet vil kanskje gjøre det lettere med ombruk i fremtiden, sa Lamson.

 

Peisrommet i Kristian Augustsgate 23. Foto: Arild Danielsen

- Må se på materialer som fremtidens ressurser

- For at vi skal kunne gå en sirkulær fremtid i møte, så er dette med ombrukbarhet veldig viktig. Alle de materialene som vi tilfører bygget, må vi se på som fremtidige ressurser, sa Lamson.

- Vi hadde et mål om at 20 prosent av materialene våre skulle være ombrukbare, vi klarte 50 prosent. Mye av oppskriften på ombruksbarhet, lærte vi nettopp gjennom å ombruke. Det å tenke på kvalitet, fleksibilitet og reversible løsninger, som for eksempel å bolte istedenfor å sveise. 

- Ikke minst er dette med dokumentasjon viktig. Vi kan ikke ombruke hvis vi ikke har dokumentasjon. Vi har brukt et verktøy som heter Loopfront. Vi klistrer QR-koder på de elementene som er ombrukbare. Når de scannes kommer det opp et materialpass med mengder, hvor de er plassert, og den riktige dokumentasjonen for fremtidig ombruk, sa Lamson.

- Vi klarte å redusere utslippene med over 50 prosent. For meg har KA23 vært et veldig oppløftende prosjekt. Jeg føler at ombruk, det er bærekraft i praksis og det har gitt meg veldig mye glede, sa Lamson.

- Vi avdekket at gulvtepper var et av de elementene som hadde høye utslipp. Da så vi etter alternative løsninger og fant et resirkulert teppe som er laget av plastflasker og gamle fiskegarn, sa Lamson.

- Dette har vært en ny og utfordrende prosess. Vi har lært utrolig mye, og vi har ikke blitt skremt. Dette er bare begynnelsen. Og vi er allerede i gang med et nytt sirkulært bygg på Hasle. Det er et demonterbart bygg med sirkulære prinsipper. For oss i Höegh Eiendom så har den sirkulære ballen begynt å rulle, sa Lamson.