Dette sa rådgiver ny teknologi og innovasjon Ingebjørg Daae fra Entra, under et innlegg på Årets grønne driftskonferanse, hvor hun presenterte de tekniske løsningene på Powerhouse Brattørkaia i Trondheim.

- I Powerhouse Brattørkaia er det et knippe nye systemer som må driftes og vedlikeholdes gjennom hele byggets levetid, sa Daae.

Hun nevnte blant annet microgrid, innendørs navigasjonssystem, smart belysning, digitale garderobeskap, møteromsbooking, ansiktsgjenkjenning og besøksregistrering. - Alt dette går ikke på skinner, og det er vi nødt til å forholde oss til i en driftsfase, sa Daae. - Ikke minst vil alle disse systemene ha lisenskostnader, som vil føre til økte utgifter i driftsfasen.

- Byggene våre skal bli produsenter ikke bare konsumenter

- Grunnen til at vi i Entra satser på Powerhouse, er at vi har hatt miljøfokus i veldig mange år, og vi ønsker å være en bidragsyter i utviklingen av bygningsintegrert energiproduksjon, sa Daae. - Vi ønsker å gå foran og bane vei, slik at vi kan gjøre byggene våre om til å være produsenter, ikke bare konsumenter.

På Powerhouse Brattørkaia er det montert 3 000 m2 med solceller. Det er beregnet en årlig produksjon på 458 000 kWh. Takflaten designet for at bygget skal klare å produsere så mye strøm som overhodet mulig. - Det var veldig viktig å se på vinklingen av taket, og hvordan vil skulle klare å få størst mulig produksjon på de dagene vi har mye sol, sa Daae. -Bygget ligger jo langt mot nord, det faktisk verdens nordligste plusshus.

Energibudsjettet for bygningsdrift i Powerhouse Brattørkaia. Kilde: Entra

Overskudd på 60 000 kWh per år

Beregnet årlig elektrisitetsbehov på Powerhouse Brattørkaia er på 398 573 kWh. - Per oppvarmet bruksareal gir det et forbruk på 27,9 kWh/m2 per år, sa Daae. - Og da er det inkludert brukerutstyr, det vil si datamaskiner og alt annet som bruker elektrisitet inne i bygget. Selv om vi regner med brukerutstyr, så går vi med et overskudd på cirka 60 000 kWh i året.

Demo på microgrid

Energioverskuddet fra Powerhouse Brattørkaia, ønsker Entra å bruke til noe fornuftig. - Vi har satt i gang et pilotprosjekt, en storskala demo på microgrid, hvor målet er å dele overskuddsstrømmen med nabolaget. Vi skal også teste det å lagre overskuddsstrømmen i en batteribank i kjelleren, og det kan være aktuelt å bruke overskuddsstrømmen til å lade elbiler, elsykler og elbusser, sa Daae.

Tjente fem millioner på effektregulering

- Vi håper å lykkes med microgrid-prosjektet. Dagens regelverk gjør at vi har en del utfordringer. Per i dag har vi ikke lov til å selge ubegrenset med energi tilbake til nettet. Det er heller ikke særlig lønnsomt i Norge ennå, men det er noe vi håper kommer, sa Daae.

I Finland er det etablert en makedsplass for dette, hvor man får godt betalt for å bidra til effektregulering. Daae fortalte om et finsk kjøpesenter som produserte energi via solceller og slik bidro til effektreguleringen. - De har hatt en inntekt på cirka fem millioner kroner i året, og da begynner vi å snakke business, sa hun. – Vi håper at dette skal komme til Norge også, slik at man ikke bare bygger bygg som produserer energi på grunn av miljøhensyn, men også på grunn av at det er lønnsomt.

– Vi i Entra ønsker å gå foran og bane vei, slik at vi kan gjøre byggene våre om til å være produsenter, ikke bare konsumenter, sa rådgiver ny teknologi og innovasjon Ingebjørg Daae fra Entra på Årets grønne driftskonferanse, som ble arrangert av Grønn Byggallianse den 7. november. Foto: Tora Hope/Grønn Byggallianse

Sparer mye på ventilasjonsløsningen

I Powerhouse Brattørkaia sparer Entra mye energi på ventilasjonsløsningen. De har installert en høyeffektiv behovsstyrt fortrengningsventilasjon. - Vi kjører inn luft fra veggene nede mot gulvet, ikke fra taket som normalt. Det fører til at luften sprer seg i rommet på en mer effektiv måte, og dermed slipper vi å kjøre inn så store luftmengder, sa Daae. - Det gjør at vi sparer veldig mye vifteenergi. Om vinteren sendes luften inn og ut i bygget via trappene som fungerer som avtrekkskanaler, og i teknisk rom gjenvinner vi varmen.

- Men om sommeren har vi ikke bruk for varmegjenvinning. Da blir luften sendt til toppen av bygget. Der åpner vi vinduene, slik at vi slipper å trekke luften mekanisk ut av bygget, sa Daae. – Da sparer vi energi på avtrekksviftene.

Sjøen er varmekilde

Entra har knyttet sammen nabobygget, hvor BI-holder til, og Powerhouse Brattørkaia.- Vi bruker varmepumpe med energi fra sjøvann som varme- og kjølekilde, sa Daae. - Vi får inn vann med en temperatur på 50 grader til BI-bygget, og returen derifra på 35 grader bruker vi til å varme opp Powerhouse Brattørkaia.

Powerhouse Brattørkaia er tilknyttet fjernvarme, men det er kun tenkt å bruke den som spisslast og reserve. - Vi skal kunne klare oss på den produserte varmen fra sjøvann, sa Daae.

Dette er et utdrag av en sak som du i sin helhet finner i EnergiRapporten nr. 38/2019. Du kan bestille abonnement på EnergiRapporten her!