- Vi logger kjelevirkningsgrader opp mot 94 prosent, og det er før vi har gjennomført høylastinntenning på anlegget, sa ansvarlig for varme i Solør Bioenergi AS, Hans Ivar Morken, i et innlegg under Bioenergidagene den 24. november. – Virkningsgraden er et par-tre prosent høyere enn det vi ser på pelletsanleggene våre, og fire til fem prosent høyere enn vi ser ved flisanleggene våre, som ikke har røygasskondensering.

- Den viktigste årsaken til den høye virkningsgraden, tror vi er at trepulveret sikrer en høy grad av utbrenning, sa Morken.

Trepulveret som brukes, males ned fra trepellets til fint støv, med partikkelstørrelser mindre enn en halv millimeter. - Pulveret blåses frem til kjellinjene, og inn i brenneren, gjennom dyser, sa Morken.

- Denne prosessen gjør brenselet noe dyrere enn pellets, men samtidig har vi mulighet til å velge en lavere pelletskvalitet enn klasse 1, sa Morken.

En annen fordel med trepulver er at brenselslinjen har en høy grad av automatisering, slik at det kreves et minimum av tilsyn. Dermed kan anlegget kjøres ubemannet.

– Den viktigste årsaken til den høye virkningsgraden, tror vi er at trepulveret
sikrer en høy grad av utbrenning, sier ansvarlig for varme i Solør
Bioenergi AS, Hans Ivar Morken. Foto Solør Bioenergi

Det var for seks år siden at den tidligere konsesjonæren kastet inn håndkleet, og Solør Bioenergi overtok fjernvarmekonsesjonen på Jessheim. I 2015 begynte Solør Bioenergi å legge planer for å få til en fjernvarmeutbygging.

- Vi så for oss å få fjernvarme inn i et av landets mest ekspansive utbyggingsområder, sa Morken. - Utgangspunktet vårt var tre nærvarmesentraler med begrenset kapasitet.

- Men, for å bygge ut fjernvarme manglet vi noe vesentlig, en tomt, infrastruktur og en varmesentral, sa Morken.-  Vi fikk henvendelser fra mange utbyggere som ønsket å knytte seg til vår varmeløsning, men som ikke ønsket, eller hadde mulighet til, å gi oss plass for å bygge egne varmesentraler for deres prosjekter.

Etter en tids leting fant Solør Bioenergi en tomt som lå inneklemt mellom E6 og jernbanetraseen til flyplassen på Gardermoen. På tomten var det plassert et kloakkrenseanlegg fra 1970-tallet. - Tomta var liten og bygget kunne ikke utvides, så dette la begrensninger på den videre utbyggingen, sa Morken.

- Vi måtte tenke kompakt og kreativt, og vi hadde en ambisjon om å bygge et anlegg som kunne kjøres ubemannet, som de andre anleggene i vår portefølje, sa Morken.

Hele saken kan du lese i EnergiRapporten nr. 37/2020. Du kan bestille abonnement på EnergiRapporten her!