Dette sier Niels Lassen i Skanska AS.
- Det har vært forsket på personlig oppvarming siden 1980-tallet. Det finnes en mengde forskning som sier at dette i utgangspunktet er godt egnet, men det er likevel lite brukt i organisert form, sier Lassen.
- Jeg tror personlig oppvarming kommer. Det har ofte vært fokusert på personlig oppvarming i forhold til energiøkonomisering. Men, det er mye forskning som viser at personlig oppvarming utifra et forbrukerfornøydhetsperspektiv har en veldig høy effekt, sier Lassen. Den psykologiske effekten av at man kan regulere selv, er undervurdert. Vi har en mange studier som viser at det er en stor økning i brukerfornøydhet, om man har personlige oppvarmingssystemer som man kan regulerer selv.
- Pendelen har nå svingt veldig mot at man skal ha et jevnt og flatt inneklima, det skal være akkurat på det nivået, og det skal ikke avvikes fra den temperaturen, sier han. - Men nå ser man at det ikke har så mye å si for trivselen hos den enkelte bruker, folk har ganske enkelt for ulike preferanser. Det har mye mer å si for trivselen om man har mulighet til å regulere selv.
Stort potensiale sammen med nye klimatiseringssystemer
I noen forskningsrapporter er det gjort beregninger for hvor mye energi som kan spares med personlig oppvarming. - Dette blir veldig individuelt fra bygg til bygg, for det spørs hvor godt bygget driftes og hvor effektivt energisystem bygget har, sier Lassen. - De beregningene som er gjort internasjonalt, baserer seg på mye kjøling, direkte elektrisk oppvarming og lite energieffektive bygg. Da viser undersøkelsene store besparelser. Men, jeg har gjort en beregning på PowerHouse Kjørbo, som er plusshus og har et veldig effektivt energisystem. Der ble besparelsen minimal.
Lassen tror det største potensialet for personlige oppvarmingssystemer fremover, er hvis man ønsker å ta i bruk nye klimatiseringssystemer for å få ned energiforbruket. Dette er ofte relevant i plusshus. - La oss si man vurderer å bruke naturlig ventilasjon, og at man er usikker på om de som sitter på enkelte steder i bygget kan få det trekkfullt. Da kan man gi disse personene en varmestol eller en varmeplate, sier Lassen.
 |
| Niels Lassen, Skanska. Foto: Skanska |
- Det er mye helgardering i dag, der man installerer for store oppvarmingssystemer, fordi man vil unngå at personen som sitter i hjørnet, skal fryse. Da kan personlige oppvarmingsløsninger være et tiltak som kan være effektivt. Man vil kunne få større fleksibilitet ved å velge varmesystemer som har litt høyere risiko, men mye lavere energiforbruk.
Det kan være nyttig å se personlig oppvarming i sammenheng med det øvrige klimatiseringssystemet man har i bygget. - Hvis man kobler de personlige varmekildene til internett, kan man hente ut informasjon om hvordan de brukes, sier Lassen. - Dette kan man bruke som informasjon i styringen av bygget. Hvis 40 prosent av oppvarmingsplatene er skrudd på, så er jo det et signal om at temperaturen i bygget har vært for lav.
- At folk blir fornøyde når de får regulere egen temperatur, er forskningen helt entydig på, sier Lassen. - At dette ikke har blitt tatt inn i byggestandarder, er nok fordi det å ta inn psykologi i vurderingen av bygg, blir veldig abstrakt. Forskningen viser at dette er bra, men standardene og sertifiseringsordningene henger foreløpig etter.
